Kunstnerkontakt av tredje grad

En underlig liten gråsprengt en i sort og en Chesterfield-stol.

Publisert

Det ligger en eim av sigaretter, rødvin og telys i lufta. På veggen henger det et bilde av en mann opp ned. Det vil si, bildet ser ut til å henge den veien det er ment å henge, men mannen er snudd, tyngdekraften trakk ham den andre veien da han ble fotografert. Kunstens underliggjøring.

Ved siden av en bitteliten scene, kanskje åtte centimeter høy, står det en langbeint kandelaber og drypper hvit stearin på teppet. En stor, hvit flekk, som også kan se ut som salt strødd på spilt rødvin, ligger uanfektet ytterst på teppekanten. Nedenfra høres det med ujevne mellomrom høylytt trappegåing og storsalens test av mikrofon.

Det er forfatterkveld i Bokcafeen.

Mikrofongjemsel

Denne torsdagen er det Lars Saabye Christensen man har invitert. Ikke for å snakke så mye om prosa, som han tross alt er mest kjent for, men først og fremst om den poesien han ga ut i fjor: Mann for sin katt og

Pinnsvinsol.

Forfatteren sitter, kunstnerisk korrekt helt sortkledd, i en diger Chesterfield-stol som fyller halve scenen og med nær hele ansiktet gjemt bak en svær mikrofon, til fotografens store gremmelse. Fotografer tenker ikke radio. Den andre halvdelen av scenen fylles av intervjuerens stol, kanskje ikke like distingvert, og et lite tebord med et lite, blafrende telys.

Hver gang Saabye Christensen lener seg frem og legger nesa oppå mikrofonen for å høres bedre, nesten som ulven i eventyret, blafrer det stakkars telyset enda mer og gir ansiktet hans en leirbålaktig glød. En blafrende glød som forsterkes hver gang han bruker den intense diktresitasjonstemmen sin, såvel på utpust som på innpust.

Bare når den andre snakker kan de lene seg tilbake og bruke den stolen de sitter i for hva den er verdt; ellers lener de seg fram som på en pinnestol. Men det er stilen i Bokcafeen.

Kunst og fotball

Samtalen dreies inn på fotball, på fotballen og kunst, og forfatteren lener seg ivrig frem mot mikrofonen.

– Spillet i seg selv er fylt av handlinger, rollespill, metaforer som kan overføres til livet utenfor banen. Det er fascinerende. Oppsiktsvekkende mange forfattere er interessert i fotball, sier Saabye Christensen.

Intervjueren nikker. Saabye Christensen snakker seg enda varmere om spillets fortreffeligheter og sitt eget forhold til det.

– Diktsamlingen Pasninger, som kom ut etter fotball-VM i 1998, var egentlig en unnskyldning for å se mesterskapet på tv. Jeg var på jobb da jeg så på kampene. Dessuten slapp jeg å dra ned dit, sier han.

En sober latter suser gjennom publikum, men det er en latter som ler med, en empatisk latter, vi ler med forfatteren fordi vi føler det samme. Fotball er jammen et fengslende spill. Underlig nok er det jentene som ler høyest; det er flest jenter her, men det er likevel en uforholdsmessig jentefylt publikumslatter.

I en Chesterfield-stol ved siden av en kandelaber hvor det midterste lyset har fått splittet veken, sitter forfatteren og forfører jentene til å like fotballens elegante grasiøsitet, den sosiale interaksjonen mellom fire hjørneflagg, like det som kunst.

Smalhet og tyngde

– Det ble til tider en smule smalt forrige semester, sier ansvarlig for Bokcafeens forfatterkvelder Christian Kjelstrup.

– Ikke det at vi ikke skal være smale og tunge også, men det blir liksom litt labert med bare tjue mennesker i hele lokalet, sier han.

Dermed landet dere på en så kjær forfatter som Lars Saabye Christensen denne gangen?

– Ja, han er jo kjent og elsket. Men på den annen side valgte vi å fokusere på hans siste diktsamlinger og hans lyriske produksjon mer enn hans prosa denne gangen. For å trekke fram en om ikke ny, så i det minste mindre kjent side ved ham, sier Kjelstrup.

Ordforført

Intervjueren tenner sin tredje sigarett og spør aller vennligst om vi kanskje kunne få høre et dikt som han følte ga mye da han leste det. Saabye Christensen tar frem sin storskriftsbok og slår nesa i mikrofonen, senker stemmen en halv oktav og fire-fem desibel, begynner å lese om farmor. Egentlig om sin egen farmor, som han sier, men forsøkt gjort så generelt som mulig.

En forfatter henter elementer fra sitt eget liv, men forsøker å la de elementene være fragmenter av alles liv – eller som han så fyndig sa det etter å ha forlatt Chesterfield-stolen:

– Det gjelder å være personlig uten å være privat.

Men nå svever metaforene og symbolene gjennom rommet, det sier pling i kassaapparatet bak disken annethvert minutt, vi sitter tyste og lar oss ordforføre i et avlangt betongrom med en mann opp ned på veggen.

– Og farmor grer sitt hår med en kam av lys.

Å skrive sitt navn

Etter en time har det midterste kandelaberlyset pervertert helt og brent ned til grunnen fem centimeter før de andre. Lukten av telys og sigaretter har satt seg i klærne, vinlukten har satt seg i ånden, og åtte centimeter under scenenivå står forfatteren og skriver autograf for en beundrer. Lars Saabye Christensen var her på dette arket. Kanskje det var dette et av diktene handlet om:

– Jeg er en annen her, jeg er en fremmed, jeg er meg selv.

Intervjueren har satt seg ved et nabobordet og tenner seg en ny sigarett, og i bardisken plinges det dobbelt så mye som under intervjuet. Beundreren tripper. Det skrives en hilsen og en vakker autograf, komplett med sted og dato, og beundreren tripper som en ballerino på tåballene av fryd. Telyset på tebordet slukker og en tynn røykstrime ses så vidt stige mot taket gjennom sigarettskodden.

Ondskap og Kjærstad

– Hvilke andre forfattere kan vi se fram til dette semesteret?

– Neste uke kommer Stig Sæterbakken for å snakke om det ondes problem i litteraturen, litteratur og moral. Det kan man glede seg til. Senere kommer også størrelser som Per Olov Enquist, som fikk Nordisk råds litteraturpris allerede i 1969, Eldrid Lunden, Jan Kjærstad – for bare å nevne noen få. Dessuten skal vi som vanlig ha en debutantkveld.

Sier Christian Kjelstrup og gir intervjueren et klapp på skulderen for godt gjennomført arbeid. Denne tenner seg en ny sigarett. Det har vært forfatterkveld i Bokcafeen, men den er over nå; og det er en hel uke til neste gang.

15.3 Stig Sæterbakken

22.2 (ikke bestemt)

1.3 Per Olov Enquist

8.3 Eldrid Lunden

15.3 William Blake-kveld

22.3 Jonny Halberg

  • hver torsdag klokka 21 på Bokcafeen, Chateau Neuf
  • sendes i redigert form på Radio NOVA søndager klokka 16
  • Forfatterplan de nærmeste ukene:
Powered by Labrador CMS