Svadaordboka

Ti år etter at Kvalitetsreformen ble innført fant Kunnskapsdepartementet ut at det ikke vet hva ordet «kvalitet» betyr. Men vet utdanningsinstitusjonene hva de snakker om? Universitas ba Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus forklare ordene i deres strategiplaner. Vi lurte også på hva BI pratet om i sin strategiplan. Det var det ingen som kunne forklare oss. Så da sjekket vi prinsipprogrammet til studentenes egen stemme, Norsk studentorganisasjon (NSO), i stedet.

– Abrakadabra

– Det er jo komplett uforståelig for folk flest, også for meg. Veldig mye av dette er det rene abrakadabra, sier journalist Gudleiv Forr.

Han har skrevet om politikerspråk i boka Vårt eget språk, og flirer når han får opplest ord som «kompetansepolitikk» og «formidlingsmandat».

– Endringskompetanse, ja. Det var det en konsulent som sa at jeg manglet en gang. Han mente vel egentlig endringsvilje.

– I hvilken sammenheng var det?

– Nei, jeg gjorde vel ikke som han ville.

Konsulentspråk

– I politikken er dette et språk som skal gi autoritet og gjennomslagskraft. Men samtidig tilsløres reelle politiske motsetninger.

– Hvordan har dette havnet i akademia?

– Det må jo være mye jåleri.

– Tror du de selv skjønner hva de snakker om?

– Nei, ikke alltid, humrer Forr.

Forr forteller at etter krigen brakte sosialøkonomene sine fagord inn i politikken. Men ordene som nå har funnet veien til høyere utdanning skal ikke økonomene ta skylden for.

– Språket følger de «kunnskapsregimene» som til enhver tid er dominerende. Dette er konsulentspråk, utviklet i de store, internasjonale konsulentselskapene som McKinsey og Boston Consulting Group, sier han.

Forr tror ikke konsulentspråket vil forsvinne med det første. Det lever sitt eget liv i rapporter og lærebøker, og da er veien kort til morgendagens visjoner og strategiplaner.

– Men vi må vel ha nådd toppen nå, tror du ikke det?