Man tar ikke liv av klimaspøkelset med løskrutt
Amaar Ali Malik skriver i Universitas 7. november at Studentparlamentet bommer fullstendig med vårt utsagn om å utfase deler av petroleumsforskninga ved UiO. Bortsett fra hans utalelse om at vi bør hjelpe flere millioner mennesker ut av fattigdom er jeg fullstendig uenig med hans argumenter. Å sette velferd opp mot klimahensyn i et kost/ nytte regnskap får meg til å lure på om han i det hele tatt har funnet veien til skytefeltet. En verden med ren luft og vann, et stabilt havnivå og mindre ekstreme tørkeperioder er nemlig velferd i aller høyeste forstand.
Jeg er ingen samfunnsøkonom, men vil allikevel oppfordre Malik og alle andre til å se på alternativkostnadene ved å ikke legge om til en mer klimavennlig energiproduksjon. Klimaendringene merkes allerede i dag og går verst utover verdens fattigste. Ødeleggende orkaner på Haiti og flommer i Bangladesh kan begge tilskrives oppvarmingen av kloden. Menneskapt oppvarming av kloden og havnivåstigning som følger av dette er et stort problem for de mange fattige som bor i lave landområder. Mange andre land merker effekten av stadig mer ekstreme tørkeperioder som fører med seg dårligere avlinger og en økning i matvareprisene. Ved å opprettholde eller øke utslipp fra fossil energiproduksjon vil disse katastrofene bare øke i omfang. Godene vil de rammede se lite til.
Økt oljeutvinning i Nordsjøen kan også skape negative konsekvenser for Norge. Den sørger for at mange av våre klokeste hoder, som blant annet blir utdannet her på UiO, blir lagt i beslag. Slik er denne næringen med på å kvele andre næringer og norsk innenlandsøkonomi ved å høyne produksjonskostnadene. Dette er næringer som skal bidra til å opprettholde vårt velferdsnivå idag og i framtiden.
Det Malik glemmer fullstendig er hvilke muligheter som ligger i moderne klimavennlig energiteknologi. Utviklinga innen fornybar energiteknologi har gått utrolig fort, og utsiktene er gode for at man vil finne klimavennlig energiproduksjon som er mer kostnadseffektiv enn petroleum. Det burde derfor være lite som ligger i veien for en framtid med mindre bruk av petroleum. Hvis det skulle virke utopisk, er det på ingen måte så utopisk som å tro at vi kan fortsette å ha en levelig verden med dagens utslippsnivå. Skottland har allerede satt seg som mål å være energimessig selvforsynt ved hjelp av blant annet vind- og tidevannskraft innen 2020 og er allerede oppe i 60%. Kina, et land som fortsatt har mange millioner mennesker som trengs å løftes opp av fattigdom, er verdensledende innen både sol- og vindkraft. Henry Ford er kjent for å ha sagt: «Hvis jeg hadde spurt folk hva de ville ha, så ville de ha svart «en raskere hest»» istedenfor begynte han å bygge biler. Nå er det bilene som er problemet og vi burde satse på nye teknologiske fremskritt heller enn å oppgradere petroleumshesten.
Vi er klar over at vår politikk ikke vil føre til at forskningsprioriteringer endres over natten, men vi sender med dette ut et klart signal om at studentene ønsker en mer progressiv norsk energipolitikk som kommer våre fremtidige generasjoner og verdens fattigste til gode . Norge som et av verdens rikeste land har et ansvar for å forske på billigere og mer effektiv fornybar energi. Vind og sol finns over hele verden noe som gjør at ressurssvake land kan ha en mulighet til å produsere sin egen energi. Det kaller jeg etisk riktig. Det å nærmest kalle salg av dyr norsk petroleum for en utstrakt hånd til verdens fattige, kaller jeg å skyte i blinde.