Lystig lek og svart humor

Tunge, svarte fløyelsgardiner skjuler teatersalens mørke betongvegger. Lyset fra dagen og den kritthvite snøen når ikke inn.

– Det kunne lett blitt en tragedie, dette her. Men det er en svart komedie, og det blir faktisk veldig morsomt.

Instruktør Knut Schøning og skuespillerne Astrid og Georg sitter i Teatersalen på Chateau Neuf. De lader opp før Studentteatrets sangkor Fuglane begynner prøvene på Bertholt Brechts

Tolvskillingsoperaen.

– Brecht, er ikke det vel ambisiøst?

– Vi har satt lista så høyt at vi kan gå rakrygget under den, sier Schøning.

Samfunnets mørke sider

Oslos tiggere, horestrøk og gjengkriminalitet. Historien er lagt til nåtiden, men er ikke identisk med virkeligheten.

– Stykket er sosialpolitisk, men bare som et krydder i oppsetningen. Det finnes ikke noe enhetlig politisk budskap, det sparkes i alle retninger, sier Schøning.

Teaterscenen er fylt med gamle kaffekopper, krøllete manus og annet rot. På gulvet står en seng som riktignok bare skal brukes som en del av scenografien.

– Hva er drivkraften bak all tiden dere legger ned i dette stykket?

– Eksponeringsbehov, kommer det raskt fra Georg, etterfulgt av en ironisk latter.

– Blindern kan være veldig nøytralt, her er det uakademisk og vi får leke. En helt annen verden, sier Astrid.

Beksvart humor

Nestleder i Studentteatrets styre Sunniva Opsahl serverer oss sterk, beksvart kaffe.

Tolvskillingsoperaen blir den første forestillingen i et rekordsemester for Studentteatret. Vårens fem oppsetninger vil handle om helvetet, vår onde klode og hekser.

– Kan man ane et visst mønster i oppsetningene deres?

– Det er helt tilfeldig. Medlemmene tar selv initiativ og kommer med ideer til produksjonene, sier Opsahl, og forteller at lys- og skyggeffekter over tre rom vil gjøre forestillingen til en studentteateropplevelse utenom det vanlige.

– Men først og fremst blir det mye humor i vårens forestillinger. Svart humor.