Holyland

Men vi tar busser, vi går på markeder, kafeer, jeg har aldri følt meg utrygg. Verden er ikke Dagsrevyen.

Jerusalem er: Skrikende selgere, tutende busser, sirener, minaretrop, klagemursang, markeder, vannpiper, kippaer, hijaber, kebaber, kors, demonstrasjoner, fanatisme ... men også harry nattklubber og hippe barer, journalister, anarkister, diplomater, sionister, for ikke å glemme amerikanere, samt hoiende soldater, iltre sjåfører, militærbiler, FN-biler og våpen overalt.

Absolutt overalt. Du ser sivilt kledde miltærgutter gå på konsert med gevær, soldatjenter i butikker med en klespose i den ene hånden og et gevær i den andre, du ser pappaer i uniform trille barnevogn og armyjenter på checkpoints stå og sminke seg. Det er et rått samfunn, en bråhet som reflekteres selv i måten folk kjører på, snakker på og måten folk går langs fortauet på.

Og måten de tenker sikkerhet på. Israel er et land der du gjerne betaler et par kroner ekstra på kafe i «security fee» (= tips til sikkerhetsvakten i døra), og der du må gjennom security check for å komme inn på universitetet. På dette universitetet, og på den sterkt amerikanskinfluerte internasjonale avdelingen – der de advarer deg mot å jogge alene, selv på dagtid, og der de anbefaler at du vasker alle grønnsaker med vann og såpe – kan selv en veske forlatt et par minutter vekke alarm. En gang la jeg fra meg en veske i gangen for å gå på do. Da jeg kom tilbake for å plukke den opp to-tre minutter senere, var to ansatte allerede i nervøs diskusjon.

Utenfor portene ligger 1001 Natt. Fra den ene siden av universitetet ser du Gamlebyen – med kirkespir og hustak og Klippemoskeens gullkuppel, på den andre siden skinner midtøstensola over Dødehavet og Jericho. Du ser ørken og åser, du ser helt til Jordan. Men som det meste her er dette synet et tveegget sverd. Universitetet ligger på den palestinske siden av Green Line – linjen som deler Jerusalem i Øst og Vest, og utenfor portene kveiler palestinske hus seg oppover skråningene. The Hebrew University of Jerusalem, Israels toppuniversitet og edelsten, troner som et slott på toppen av et enkelt arabisk nabolag.

Jeg har selvsagt vurdert den prinsipielle siden ved å studere her, men kommet frem til at for meg overskygger pragmatikken prinspippene. Meningene dine blir både kvesset, vektet og mer nyanserte av å kombinere disse studiene med stadige reiser på Vestbredden, av å diskutere med alt fra radikale til konservative jødiske og palestinske. Du vokser av å møte begge sider, og av å se hundrevis av lag innenfor hver av dem. Denne konflikten er det lett å gjøre seg opp sterke meninger om kjapt – både for dem som ser den innenfra og for oss som kommer utenfra. Og disse meningene blir ikke mindre sterke av å bo her – tvert imot – men de blir flere.