Juridisk jubilant

– Praktisk erfaring, sier daglig leder for Juss-Buss, Heidi Olsen-Nalum.

Hun står utenfor lokalene i Arbins gate og nyter fem minutter med sol.

– Du får sett jussen fra en annen vinkel. På jusstudiet er vinklingen ofte profitt, mens her er hovedmålet å hjelpe de som virkelig trenger det.

I år har Juss-Buss 35-årsjubileum. Jubilanten gir gratis rettshjelp og rådgivning innenfor et utvalg rettsområder.

– Vi gjør alt det en advokat ville gjort, bortsett fra å gå i retten, sier Heidi.

I Juss-Buss' lokaler snakker studentene i telefoner og skriver på pc-er uten å ense sola som sniker seg inn gjennom vidåpne vinduer. En ung klient kommer inn i venterommet, og får snakke med en saksbehandler. Et dårlig utlufta bibliotek har hyllene fulle av saksdokumenter, Norges Lover og annet jussrelatert stoff, og i et annet, bittelite rom, avholdes et møte. Alle er i arbeidsmodus.

Pågangen er stor. Større enn Juss-Buss klarer å håndtere.

– Det er synd at vi ikke har nok midler til å hjelpe folk. Hadde vi blitt bevilget mer penger, kunne vi hatt åpent flere uker i året og hjulpet flere, sier Heidi.

Fellesnevneren på menneskene som henvender seg til Juss-Buss er at de er ressurssvake i møte med større og ofte mer profesjonelle motparter.

– Enten sliter de med byråkrati eller har liten språk- eller kulturforståelse. Det er der vi prøver å hjelpe, forteller Heidi.

Studentene jobber fulltid, men får bare betalt for 16 timer i uka. Derfor er de fleste studentene ved Juss-Buss avhengige av støtte fra Lånekassen for å klare seg økonomisk, eller de må ha deltidsarbeid ved siden av.

Selv om pågangen er stor, er det ikke først og fremst studenter som kommer og ber om hjelp.

– Arbeidsrett, husleierett og gjeldsrett er jo aktuelle problemstillinger for flere studenter. Mange har problemer med arbeidsgivere, og jeg synes det er rart at vi ikke har flere henvendelser fra studenter. Kanskje vi ikke er synlige nok? spør Heidi.

Viri Valle sitter utenfor Karrieresenteret på Blindern. Her har Juss-Buss en liten stand hver tirsdag, hvor studenter kan få hjelp. Så langt i dag har bare to stykker benyttet seg av tilbudet.

– Vi får forholdsvis lite henvendelser her, sier hun.

På bordet foran henne ligger Norges Lover oppslått. Viri Valle leser og noterer. Noen forbigående kaster nysgjerrige blikk mot bordet, men de fleste haster fort forbi i eksamensmodus. En fyr henvender seg til Viri. Hun kikker opp fra den tjukke boka med et smil. Det viser seg at han vil låne en penn.

– Jeg kan for så vidt forstå at folk heller vil komme til lokalene våre enn hit, sier Viri.

– Det er liksom ikke noe særlig å snakke om private ting mens folk går forbi. Men uansett er det greit å være her for å opplyse studentene om at vi finnes.

Tilbake i Arbins gate, i innvandringsrettgruppas arbeidsrom, surrer spørsmål om oppholdstillatelse og familiegjenforening i vårlufta.

– Det er en sosial og altoppslukende jobb, og jeg vil si at jeg bruker det meste av energien min på Juss-Buss. Det er slitsomt, men utrolig gøy, sier Heike Bentsen.

Som jussbusser får du nemlig lært mye nyttig som det ikke er gitt at jusstudiet lærer deg. I stedet for å sitte bøyd over bøkene på lesesalen, får studentene oppleve jussen i praksis, og får en fot innenfor arbeidslivet.

– Du får møte klienter ansikt til ansikt, ikke bare som eksempler i en bok, forklarer Maria Aas.

På Karrieresenteret har Viri Valle begynt å pakke sammen. Selv om dagen ikke ga henne mange henvendelser, er hun fornøyd.

– Jeg fikk en seriøs henvendelse om husleierett. Der kunne jeg hjelpe, sier hun.

Valle prøver å ta noen fag ved siden av, men som med de andre, blir det mest Juss-Buss. Det synes hun er greit.

– De som jobber på Juss-Buss, brenner for å være der. Jeg tror kanskje ildsjelpreget hadde blitt borte hvis man ble lønna fulltid.

Det finnes en mengde jobber på campus. Her er noen av dem, plukket ut av Karrieresenteret ved UiO:

Manpowers konsulent på Karrieresenteret).

jobbe med relevante prosjekter.

Og hvorfor bør en jobbe, sa du?

– Det er alltid smart å prøve å få relevant jobb eller erfaring underveis i studiene. Men vær kreativ i forhold til hva som kan gi deg utbytte. Det er ikke alltid mulig å få en jobb som er direkte relevant for det du senere skal gjøre. Fokuser derfor på at jobben på et eller annet vis bør være kompetansegivende. Det vil si at du lærer noe som du senere vil ha nytte av. Det kan være mye, for eksempel yte service, kommunikasjon, samarbeid, det å ta og ha ansvar, delta i prosesser, sette deg inn i nye oppgaver og lignende, sier Tonje F. Gravås, karriereveileder på Karrieresenteret ved UiO.

• Deltidsjobb på et infosenter, eller andre enheter på fakultetene.
• Deltidsjobb i SiO: For eksempel kafeene, kaffebarene, barnehagene, instruktør i Studentidretten.
• Manpower samarbeider med UiO og formidler det de kaller campusjobb (ta kontakt med
• De vitenskaplig ansatte har ofte bruk for hjelp til å utføre deler av forskningsprosjekter, følg med på oppslag på ditt institutt.
• Meld deg inn i en studentforening, fokuser på de foreningene som vil gi deg ansvar og arbeidsoppgaver som lærer deg noe.
• Bli med på større arrangementer som for eksempel Studio og ta på deg ansvar.
• Engasjer deg i det faglige arbeidet på instituttet, det sitter ofte studentrepresentanter i ulike fora.
• Mange arbeidsgivere ønsker seg nettopp studenter til deltidsjobber, og annonserer derfor utelukkende på UiO. Følg med på oppslagstavla utenfor Karrieresenteret.
• En del virksomheter har det som heter internship hvor studenter får mulighet til å
• Journalist i Universitas eller Radio Nova. Universitas betaler relativt beskjedne summer per sak. Radio Nova er ubetalt.
• Toppvervene blant studentpolitikerne er betalt.
• Studentersamfundet Chateu Neuf har flere betalte og ubetalte jobber, men mest ubetalte.