Passe klasse

Henrik H. Langeland

Fyrsten (2013)

Jeg tror denne er blitt lest av politikere og politiske rådgivere i hele vår og sommer. Den handler om sjefen i et up-and-coming PR-byrå, som får i oppdrag å vinne stortingsvalgkampen 2013 for Høyre. Så er det en reise gjennom denne ytterst skitne valgkampen, som blant annet kretser innom strangling-sex, skitne triks, unna-manøvrer, drittpakker og alt det som hører hjemme i politikken. Langeland trekker det naturligvis litt langt, det er jo en roman, men noe treffer ganske bra når man ser på valgkampen i år. PR-byråenes innflytelse og betydning for valgkampen treffer han veldig bra på. Hvor mye sånn strangling-sex som foregår, det veit jeg dessverre ikke så mye om.

Barbara Ehrenreich

Livets lyse sider (2010)

I denne boka skildrer Ehrenreich hva som skjedde da hun fikk kreft, og hvordan den enormt sterke selvhjelpsindustrien kasta seg over henne. Kort fortalt handler selvhjelpstanken om at hvis man bare tenker positivt vil du fort bli frisk igjen. Det er noe nyreligiøst skvalder. I bunn og grunn forteller det deg at hvis du mislykkes i kampen mot kreften så har du selv skylda for det. Du har ikke tenkt positivt nok. Dessverre har det en enorm gjennomslagskraft fordi folk oppfatter det som et håp i en ellers tung situasjon. Framfor å gå sammen for en bedre kreftbehandling sitter folk på vekkelsesmøter og lærer å «tro på seg selv». Jeg synes det er veldig interessant, fordi det på mange måter er det omvendte av det typiske norske: den felles politiske handlingen for å bedre vilkårene og få endra på ting. Det kan jo skyldes at USA ikke lenger har noen sterke folkebevegelser som kan gi en politisk retning på misnøye, for å få til endringer.

Åsa Linderborg

Meg eier ingen (2008)

Boka er en veldig fin far-datterskildring fra Linderborgs egen oppvekst med en far som er alkoholiker og industriarbeider. Det er også en ganske bra skildring av klassetilhørighet. Hun vokser opp som arbeiderdatter og blir etter hvert kulturredaktør i Aftonbladet. En ganske bratt klassereise, som har mange fine sider, men også noen savn. Hun føler at hun både forlater og svikter farens klassebakgrunn, og at noe går tapt på veien fra oppveksten til Stockholms kulturelite. Det er en veldig god skildring av klasseskiller, skillet mellom åndsarbeid og håndsarbeid. Selv er jeg jo ikke en industriarbeider, men begge mine foreldre har jobba i manuelle yrker. Pappa som transportarbeider på Oslo havn, og mamma som hjelpepleier innen eldreomsorgen. Så det er noe som er gjenkjennelig.

Karl Ove Knausgård

Min kamp 1 (2009)

Knausgård skriver vanvittig godt, syns jeg. Det som var helt nytt, var den nådeløse ærligheten som han beskriver livet sitt med. Ingen filtre, det syns jeg er utrolig kult. Det som var mest skremmende med boka, før jeg fikk barn selv, var beskrivelsen av at det var et helvetes, bankende pes og ork å ha barn, og at det sto i veien for å få realisert det han aller helst vil. Småbarnslivet virka veldig uttværende, men jeg har oppdaga at det ikke er så ille som i Knausgårds romaner, heldigvis. Å få barn har ikke stått i veien for min selvrealisering, tvert i mot: Jeg tror ikke man har levd ordentlig før man får barn.

Arto Paasilinna

Kollektivt selvmord (2007)

Det er den morsomste boka jeg har lest, en bok du ler høyt av når du leser den på trikken. Det er en farse som handler om en gjeng finner som planlegger å begå kollektivt selvmord. Gjennom planleggingen av det oppdager de gledene ved livet. Det er ganske godt gjort å skrive en så morsom bok med en sånn tittel og et sånt tema. Da har man et komisk talent, uppenbarligen.

Gert Nygårdshaug

Mengele zoo (1989)

Jeg leste denne for første gang da jeg var femten år eller noe sånt. Den gjorde et dypt inntrykk. Boka handler om regnskogen, og kampen for å overleve der, og ikke minst kampen mot raseringa av regnskogen. Det er noe som jeg tror ganske mange syns er gripende, kampen for å bevare de siste lungene på jorda. Jeg tror nok noe av engasjementet mitt i miljøpolitikken ble vekka der. Det er alltid aktuelt. Seinest nå har vi hatt debatten om Yasuni-regnskogen, om vi skal bevare regnskogen og la olja bli liggende.