Mangler info, trenger guts

Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVSU) bestilte en rapport om studentengasjementet ved fakultetet. Dette ble gjort på bakgrunn av dårlig oppmøte på allmøter og studentparlamentsvalg. Flere av studentorganisasjonene ved fakultetet opplever i tillegg rekrutteringsproblemer. Rapporten, som ble gjort av fem studenter i forbindelse med Humanistisk prosjektsemester, overrasket oppdragsgiverne. Problemet var ikke at foreningslivet virket lite attraktivt, slik SVSU-leder Ole André Gjerde hadde antatt, men at skrittet fra et ønske om deltagelse til å faktisk gjøre det er for langt. Arrangementene de ulike foreningene skilter med er godt kommunisert ifølge studentene, men hvordan man engasjerer seg er mer utydelig.

Dette åpner for en rekke spørsmål. Det mest umiddelbare er hvor lett kan man gjøre det å engasjere seg. Fakultetsforeningen ved SV (SVFF) er for eksempel allerede synlig og til stede, både utenfor fakultetet, i foajeen, og i kjelleren. Medlemskap i foreningen skjer nærmest automatisk ved at man betaler seg inn på det første arrangementet man deltar på. Resten, hvor mye man faktisk velger å gjøre som medlem, er opp til en selv, og det burde være innlysende for de fleste. Det er godt mulig at man kan forbedre informasjonen, og det er vel og bra, men jeg tror det vil være feil å tro at det er hovedårsaken til at studentene ikke møter opp. For, uten å kaste mistro over alle undersøkelsens respondenter, å legge skylda på for dårlig informasjon virker som en fin måte å frikjenne seg selv og sin egen giddalaushet.

Medforfatter av rapporten, Mari Stokke Bragen, foreslår at et mulig grep er å skille klarere mellom foreningen og arrangementene. Det er vanskelig å se hva det skal føre til annet enn dobbelt så mye materiell. For foreninger, og i særdeleshet arrangementsforeninger, er til enhver tid det de gjør. Om du gjør deg den tjenesten det er å engasjere deg i SVFF eller en av de andre foreningene på fakultetet er jeg helt sikker på at du vil møte en gjeng som i all hovedsak er opptatt av å få til noe sammen. Man får ikke til den sosiale biten om ikke arbeidet står i fokus. Andre foreninger i studentkulturen i Oslo som har fått til økt rekruttering de siste åra, som for eksempel Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund, har markert seg gjennom høy arrangementsfrekvens som folk møter opp på. Slikt skaper respons, også i medlemstallene.

De engasjerte studentene ved SV-fakultetet bør selvsagt ta med seg positiviteten respondentene i undersøkelsen viser; det er godt nytt okke som. Men det potensialet som ligger der utløses først og fremst gjennom at de ulike foreningene fortsetter å konsentrere seg om arbeidet sitt. For det er derfor man gidder i utgangspunktet, og det er derfor man kommer tilbake og gjør en jobb, uke etter uke. Brosjyrer som lokker med fordeler i form av godt miljø og lignende har fint lite med saken å gjøre.