Mellom Rambo og Askeladden
En eldgammel historie blir moderne teater når Studentteatret setter opp Gilgamesj på Chateau Neuf.
– Kutt! Dette går ikke, dere må smøre på mye mer, massemassemasse mer! «HVORFOR har du et hjerte ... ?»
Regissør Ole Velve har nok å gjøre. I mer enn fire måneder har Studentteatret jobbet med oppsetningen av
Gilgamesj. Nå er det en uke til premieren, og Velve er ikke fornøyd.
– Dette må ikke skje på premieren, folkens!
Velve formaner slitne, men fornøyde skuespillere. Det er en god tone og avslappet stemning på scenen selv om det er åttende gang de terper på akkurat dette partiet i dag. En lysmann klatrer rundt i dekorasjonene, tau og jernstenger ligger slengt rundt omkring, alt er akkurat passelig kaotisk.
– Ok, vi tar en pause, få i dere noe mat på McDonalds, sier regissør Velve.
Kompleks karakter
Gilgamesj er verdens eldste skrevne epos, og er skrevet i Babylon cirka 2700 år før Kristi fødsel. Stykket handler om heltekongen Gilgamesj, en
mektig og uberegnelig monark som plager befolkningen og herjer rundt som han selv vil. Gilgamesj er delvis gud, delvis menneske med de frustrasjoner som følger med en slik dobbeltrolle.
– Rollen som Gilgamesj er vel så fjernt fra meg selv som det er mulig å
komme, men jeg prøver å finne ting jeg kan henge personligheten hans på, sier Hans Olav Brenner som har tittelrollen i stykket.
– I løpet av stykket går Gilgamesj fra å være et ensomt og brutalt menneske til å bli en mer kompleks psykologisk karakter. Gjennom vennskapet med Enkido utvikler han følelser og mister kontrollen over seg selv. Dette er det utfordrende å uttrykke, sier Brenner.
Det er når bestevennen Enkido blir drept av gudene den store krisen oppstår for Gilgamesj. Ikke bare føler han sorg over tapet av sin eneste gode venn; han forstår også at han selv er dødelig. Dette driver ham ut på en reise og en jakt etter kilden til evig liv.
– Gilgamesj havner mellom barken og veden siden han både er gud og menneske. Han har et ambisjonsnivået til en gud, men er dødelig og sårbar som et menneske, sier Brenner.
Han mener historien har en relevans til folks liv selv om den er flere tusen år gammel og omhandler guder og uhyrer.
– Alle har et ønske om å sette spor etter seg, og alle har en fortvilelse over at vi er så utrolig forgjengelige. Livet er så kort, mens våre lyster og ønsker er så mange, sier Brenner.
Hater teater
Regissøren Ole Vevle karakteriserer Gilgamesj som «et skikkelig machostykke» og han har planer om å gjøre denne oppsetningen til noe helt nytt. Ved hjelp av stillaser har han fått bygget en scene i tre etasjer som går rundt hele
lokalet. Effekten er at publikum havner i sentrum av begivenhetene. Han
vil gjøre teateret så livaktig og ekte som overhodet mulig, noe som innebærer vind, regn, buldrende torden, lukt av død, blod og gørr.
– Dette blir et eventyr for voksne, blottet for moralske pekefingre og korrekte understatements, sier Vevle. Han er møkk lei av tradisjonelt teater.
– Jeg hater at institusjonsteatrene har gjort det å gå i teater til en traust
og kjedelig happening for det sofistikerte borgerskap. Det teatermediet har,
i motsetning til for eksempel filmen, er tilstedeværelsen. Da er det
latterlig å la teateret foregå på «titteskap-scener» som distanserer seg fra
publikum og fjerner den nærheten som egentlig kunne ha vært mellom
skuespillere og publikum. Du skal føle at du sitter midt oppe i historien! nærmest roper en svært engasjert Vevle.
Sex og vold
Et av grepene Vevle har benyttet seg av er å lage en uklar grense for hva som er selve stykket og hva som er virkelighet.
– Det er viktig å holde publikum i ånde, de må være åpne og nysjerrige hele tiden. Derfor begynner stykket utradisjonelt med at en vennegjeng sitter rundt et bord og spiser middag. Etter hvert som publikum fyller salen glir de inn i rollene som Gilgamesj, krigsgudinnen Isjtar, kjempen Enkido og de andre karakterene, forteller Vevle.
Han håper at denne løsningen skal gjøre det uklart når eventyret egentlig begynner og dermed involvere publikum på en ny måte. Sterke visuelle effekter og scener med innslag av nedslakting og erotikk vil også gjøre sitt.
–
Det er mye sex og vold i dette stykket. Er Gilgamesj en slags Rambo-figur fra oldtiden?
– Tja ... Han har vel noe av råheten, men er like mye en Espen Askeladd som drar ut på eventyr. Forskjellen er vel at det ikke går særlig bra med Gilgamesj. Rollen som Gilgamesj er i det hele tatt en svært kompleks og krevende rolle, kanskje på linje med en Hamlet eller en Peer Gynt, sier Vevle.
Gilgamesj
Regissert av Ole Vevle.
Premiere 12. februar på Teaterscenen, Chateau Neuf.
Spilles 12.-16. og 18.-22. februar kl 19.30.
Billetter kr 60/80 kan bestilles på telefon 22 84 45 30 eller kjøpes i døra.