Det suser i livet
Vi har alle hatt øresus etter fest. Men hvordan er det å ha det hele tiden?
– Slitsomt, sier spesialpedagogikkstudent Birgit Drangsholt. Allerede som sjuåring begynte hun å plages av øresus. Den gang gikk det over noen uker senere, men etter flere midlertidige tilbakefall satte det seg for fire år siden en lyd i ørene som nektet plent å gå sin vei. Siden da har hun hatt kronisk tinnitus:
– Innimellom er det overlevelig, men når jeg er trett blir jeg bare enda mer utkjørt av denne evinnelige pipingen i hodet. Da kan det være vanskelig å konsentrere seg.
– Så studiene blir skadelidende?
– Ja, når det er som verst blir det lite studering, sier Drangholt.
Selv om tankene ikke alltid snurrer rundt lyden, er den aldri vanskelig å høre om hun lytter. Selv i forholdsvis bråkete omgivelser.
Tause kamerater
–
Det høres ikke, om du unnskylder uttrykksmåten, særlig gøy ut?
– Øresus er ikke gøy. Jeg må for eksempel være kresen med hvilke fester jeg går på: Lyden er aldri så utmattende som etter en høylytt fest, sier Drangsholt.
Hun påpeker at dette kan være vanskelig sosialt. Alle vennene går kanskje ut på diskotek og hun blir hjemme bare fordi lyden blir for høy.
– Men da må man velge andre og stillere venner, smiler hun.
– Betyr det at fester gjør skaden verre for godt, eller er det bare en forbigående økning av lyden?
– Mange har tinnitus på grunn av volumknappoverdriving, men en fest i ny og ne trenger ikke å gi øresusen mer næring enn at den blir lavere igjen etter noen dager. Det er helt sikkert ikke bra for ørene å gå på fester hvor musikken overdøver alt unntatt tegnspråk, men man kan uansett ikke la øresusen styre livet sitt helt. Da lider man bare mer, sier Drangholt.
Megafonløv
I lydstyrke kan øresus sammenlignes med lyden av raslende løv: Susingen oppleves sjelden å overstige 10-15 desibel. Men å høre en lege si at dette må du leve med resten av livet, kronisk øresus er ubotelig, er som å gi løvet en megafon.
Drangsholt mener at informasjonen fra leger til mennesker som nylig har fått tinnitus må bli mye bedre.
– Jeg har hørt om flere som har begått selvmord i ren fortvilelse over aldri å få fred fra disse lydene, men det er faktisk mulig å leve et normalt liv selv med konstant piping i ørene. Det trenger ikke være verdens undergang å ha øresus. Det er noe alle leger burde fokusere på i møtet med tinnituslidende heller enn å avfeie dem med et skuldertrekk og oppgitte miner, fremholder Drangsholt.
Hjernen hører
– Unngå å tenke på lyden, ikke la den avgjøre hvilket liv du lever, sier Ole Petter Tungland. Han er avdelingsoverlege på Hallamshire hospital i Sheffield, og en autoritet i Europa på øresus. Og den beste kuren er faktisk, i følge Tungland, grovt sagt å ikke bruke krefter på lidelsen i det hele tatt.
I et lydisolert rom vil alle høre en slags susing som virker å komme innenfra hodet. Det er den samme lyden som er havet i en konkylie.
– Om denne lyden oppfattes som en fare av hørselssenteret i hjernen, vil man fokusere på den. Og om hjernen har lært seg å fokusere på lyden hele tiden, har man skapt nevrologiske forbindelser som oppfattes som øresus, sier Tungland.
–
Å lære seg at denne lyden er ufarlig vil altså føre til at den forsvinner helt?
– Det er en farlig forenkling. For det første viser våre tall at bare 20 prosent blir så friske at de ikke lenger hører susingen i det hele tatt. For det andre er det forskjell på å lære seg selv og å «lære» hjernen noe. Å avlære tinnitus kan heller sammenlignes med å la en velbrukt sti gro igjen: Læringen går ut på å skjønne hvordan og hvorfor man bør gå andre stier, ikke på å plante busker man likevel tråkker ned senere, fremholder øresuseksperten.
I følge Tungland er det nettopp uboteligheten som gjør tinnitus botelig. 70 prosent av hans pasienter har fremdeles øresus etter den opptil flere år lange behandlingen, men de har trent seg opp til å ikke fokusere på den og opplever den dermed heller ikke lenger som plagsom.
Døve kan høre
– Må man ha skadet hørselen for å ha øresus?
– I følge våre tall er det ingen slik sammenheng. Øresus opptrer hos normalthørende, hos mennesker med larmskader, tunghørte, til og med døve kan «høre» disse pipelydene, sier Tungland.
Det er umulig å forutsi ut fra hørselstapet om en person vil få lidelsen eller ikke. Det betyr ikke at diskoteker og så videre er ufarlige, men at det ikke er hørselstapet i seg selv som gir tinnitus.
–
Så det kommer mer an på prosesseringen enn på selve hørselsskaden?
– Nettopp. Det er som med smerte: Om man har en flis i fingeren kan man undertrykke opplevelsen av smerte, men ikke selve nervesignalet fra der flisen har boret seg inn, sier Tungland.
Øresus eller tinnitus er lyder, beskrevet som piping, susing eller buldring, som høres uten noen ytre påvirkning.
Av Norges voksne befolkning har:
15 prosent «plagsom» øresus
7,5 prosent «kronisk» øresus
0,5 prosent «vesentlig redusert livskvalitet» på grunn av øresus
I følge tall fra Sheffield er fem prosent av de som oppsøker lege på grunn av øresus under 30 år, men det finnes ingen sikre tall på hvor mange unge som faktisk har lidelsen.
Hørselshemmedes landsforbund har en telefonlinje for spørsmål man måtte ha om øresus. Nummeret er 22 51 04 04, åpningstiden mandag-onsdag mellom klokken 19.00 – 21.30.