Overser fordommer

– De føler seg ikke diskriminert, og opplever ingen kvinnedominans, sier Ingvild Tinglum.

– De mennene vi har intervjuet visste ikke engang at de var så få, forteller Maria Rubach.

I fjor skrev studenter ved humanistisk prosjektsemester en rapport om den lave andelen kvinner på filosofi. I år følges den opp av en om menn på kunsthistorie.

– Vi hadde forventet at mange av resultatene ville være de samme: At gutter på kunsthistorie ville føle seg fremmedgjort, og at de ikke nådde fram med sine interesser, forteller Hilde Skaar Vollebæk, en av studentene som har forsket på fenomenet.

– Det gjør de ikke! sier Tinglum med trykk.

Lettere for menn?

Universitetsstyrets nye vedtak om å vurdere kjønnskvotering på fag med mer enn 80 prosent kjønnsskjevhet, rammer ikke mange fag, men kunsthistorie er et av dem. For tiden er studentene på kunsthistorie delt mellom 83 prosent jenter og kun 17 prosent gutter. Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk vil gjerne vite hvorfor, og har bedt studenter ved humanistisk prosjektsemester finne svaret. Etter et fulltidssemester med forskning, la studentene tirsdag fram sin konklusjon om årsaken til fagets skjeve kjønnsfordeling.

Den kjenner Nicolai Strøm-Olsen og Thomas André Syvertsen seg igjen i. Strøm-Olsen tar master i kunsthistorie, og Syvertsen ble ferdig med bachelorgraden i vår.

– Jeg har selvfølgelig registrert den skeive kjønnsbalansen, sier Strøm-Olsen,

– men jeg har ikke reflektert noe voldsomt over det.

Han lurer på om det er lettere for menn å komme inn i kvinnedominerte miljøer enn det er for kvinner å passe inn blant menn.

«Behagelig»

Mellom stolthet og fordom er tittelen på rapporten som nå foreligger. Vollebæk forteller at guttene mener de opplever langt mer fordommer utenfra enn innenfor faget. Enkelte av guttene de har intervjuet føler også at de må understreke sin legning.

– De har et uriktig image, sier Tinglum om holdningene de møter.

– Eller ikke noe image, skyter Gunhild Wentzel inn.

Noen av de spurte mennene hadde imidlertid kommet inn på faget via sin kjæreste, og de framhevet selv at de ble lagt merke til, og omtalte fagets kjønnsfordeling som «behagelig».

– Alt slags rakkerpakk

Syvertsen er studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet, som nettopp har fått gjennomslag i universitetsstyret om kjønnskvotering på fag med veldig overvekt av ett kjønn. Selv er han mot kvotering, det samme er Strøm-Olsen.

– Om du skal opp på 40 prosent menn, fra dagens 17 prosent, må du relativt langt ned på karakterskalaen og hente inn alt slags rakkerpakk, sier Strøm-Olsen.

Vollebæk forteller at studentene i undersøkelsen også er skeptiske til kvotering.

– De vil at faget skal få høyere prestisje, og da vil de heller ha tøffere inntakskrav, sier hun.

Erik Mørstad fra instituttet er oppdragsgiver for prosjektet.

– Vi har overhodet ikke tenkt på kvotering, og ønsker å bruke andre tiltak. Vi vil jo beholde de kvinnelige studentene vi har, men vil ha flere menn i tillegg, sier han, og nevner bedre markedsføring som et aktuelt virkemiddel.

Dronning Sonja-syndrom

Men hvorfor studerer så få gutter kunsthistorie? Strøm-Olsen er ikke sikker, men mener kunsten mangler anseelse og faget rollemodeller, og at kjønnsskjevheten er en trend som gjelder for humanistiske fag generelt.

– Hele HF blir sett på som surrete, men kunsthistorie blir kanskje sett på som det mest ekstreme? sier han.

Tinglum forteller at guttene de har intervjuet mener kunsthistorie er rammet av et «Dronning Sonja-syndrom», altså at faget er for gamle damer som synes kunst er nyyydelig.

– Det går på fordommene om at dette er et dannelsesfag – selvrealisering for litt eldre damer.