Rakett til lesesalen

– Lesesalen er klosterlivet mitt, sier Jenny Hval, også kjent som Rockettothesky.

Debutplata To sing you apple trees høstet gode kritikker, og masterstudenten i litteratur er plutselig blitt medias favoritt. Det er ikke like lett for en som ikke er så glad i å være i søkelyset.

– Jeg liker ikke å føle meg ettersøkt, sier hun.

Derfor er Blindern blitt en friplass for artisten, et sted å koble av fra alle som vil ha en bit av epletreet hennes.

– Lesesalen er et pausested hvor jeg bare kan være inni mitt eget hode, en plass hvor jeg kan skru av telefonen og være utilgjengelig for omverden en stund, sier hun.

Studiene går foran

Bortsett fra at antall ubesvarte anrop på telefonen har økt, merker hun ikke noen stor forskjell etter plateslippet.

– Jeg legger ikke merke til at folk kjenner meg igjen på gata og sånt, sier Hval, som likevel opplevde å bli stoppa på Blindern for første gang for noen dager siden:

– Det var ei jente som mente en låt jeg hadde minna om en av låtene til Stone Temple Pilots. Det tar jeg som et hyggelig kompliment, sier Hval.

Hun har likevel ikke planer om å gi opp studiene til fordel for spillinga.

– Jeg liker å studere, er rett og slett glad i fag. I tillegg er jeg rastløs, og må gjøre nye ting for å få inspirasjon. Den inspirasjonen får jeg når jeg studerer, sier Hval, som heller ikke er redd for å bruke litteraturkunnskapen i låtene sine.

– Flere av tekstene dine er poetiske, nesten litt sonette-aktige?

– Absolutt. Jeg lar meg inspirere av alt fra gamle lyrikere, til dramatikere som Sofokles og Beckett, sier Hval.

Hun mener språket må kunne si noe bortenfor det man forventer å høre for at man som lytter skal legge merke til musikken.

– Noe må settes på spill, både måten man synger på, og i de ordene man velger, for at det skal være spennende å høre på.

Noahs ark

Gjennomtenkte tekster er nettopp det hun har fått mye spalteplass for, samt invitasjon til kjendisfester. Men Hval trives best på lesesalen, og har ingen planer om å skaffe seg klippekort på festene, det holdt med en.

– Det var litt som Noahs ark. Plutselig hadde du alle arter fra forskjellige medier samla på ett sted. Jeg satt i et hjørne med vennene mine, heldigvis hadde lokalet mange hjørner for sånne som meg. Men ute på steppene, i midten av rommet, jaget leopard og løve, hjort og antilope, sier Hval, som er ikke er god på tørrprat og foretrekker litteraturstudiene.

– Konversasjon er en kunst, og den kunsten studerer ikke jeg.