Professorer skoleres i e-postbruk

«Gode råd for bruk av e-post», heter saken som Det humanistiske fakultet (HF) linker til på fakultetets nettside, og minner e-postforfattere om å ikke skrive i affekt, unngå «svar alle»-knappen, og ta kontakt personlig om noe er vanskelig. Men tipsene faller ikke i like god jord hos alle. Professor i filosofi Arild Pedersen hevder faglig kommunikasjon må få frie tøyler.

– Et universitet må ta høyde for at forskere ikke skal oppføre seg som byråkrater. De ligner mer på kunstnere. I vitenskapen kan og skal det, gå hardt for seg, skriver Pedersen, i en e-post til Universitas.

Jan Svennevig forsker på kommunikasjon via e-post, og har utarbeidet tipsene for god e-postbruk. Tipsene er utviklet til bruk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) på HF, men har blitt linket til både på Universitetet i Oslos (UiO) og HFs internettssider. Men professor Pedersen kaller kjørereglene «en enestående samling floskler», og sammenligner epostreglene med sharia-lover.

– Vitenskapelig tilsatte er vanlige intelligente og sunt fornuftige borgere i et demokrati. Vi tenker selv, og vi har et parlament som vedtar lover. I likhet med de fleste norske politikere er jeg motstander av å innføre separate lovsystemer, av typen sharia-lover, som skal gjelde bare for én gruppe, eller går ut over norsk lov. Vi har allerede norsk lov. Og vi har allerede sunn fornuft, skriver Pedersen til Universitas.

Betent situasjon

Svennevigs e-posttips har skapt debatt blant HF-ansatte på nettsidene til UiOs ansattavis Uniforum, og blir knyttet til den såkalte Nedkvitne-saken. Nedkvitne fikk sparken etter blant annet å ha sendt det som ble oppfattet som krenkende eposter om ledelsen.

Svennevig selv poengterer at tipsene ikke er et regelverk, og hevder at de ikke har noe med Nedkvitnesaken å gjøre.

– Mine tips er ikke laget i forbindelse med Nedkvitne-saken. Det er en viktig debatt, men det blir tåpelig å flette inn mine tips inn i den. Det er ganske elementære tips som blir blåst opp og tatt inn i en annen sammenheng, sier Svennevig.

Men Pedersen mener situasjonen krever at tipsene sees i lys av Nedkvitne-saken.

– Disse e-postrådene presenteres på HFs offisielle hjemmeside, og i en bestemt betent situasjon, mens vi venter på dom i Nedkvitne-saken, hvor e-poster spiller en rolle. Uansett hva avsenders personlige intensjoner har vært, fungerer disse innenfor denne konteksten.

Føre var-prinsipp

Bakgrunnen for eposttipsene er utarbeidelsen av en strategisk plan for ILN. Informasjonskonsulent ved ILN Ram Gupta presiserer at det ikke er snakk om noe bestillingsverk fra fakultetet sin side.

– Nedkvitne-saken skjedde på et annet institutt, det problemet har ikke vi her på ILN. Disse tipsene ble ikke publisert som et svar på en bestemt hendelse, mer som et føre var-prinsipp her på instituttet.

Gupta var selv med på å utvikle punktet: «Kom raskt til poenget så mottakeren fort oppfatter hva ditt ærende er».

– Vi i administrasjonen får veldig mange e-poster. Noen ganger er de på nivå med Da Vinci-koden, og da må man bruke en del tid på å avkode hva de egentlig er ute etter, sier han.

Økt e-postbevissthet

Bente Christensen er instituttleder ved ILN, og synes det er viktig med et fokus på korrekt bruk av epost. Også hun har erfaring med i overkant lange e-poster.

– Kanskje er vi på HF for flinke til å skrive? Noen ganger kan man kanskje bli litt for begeistret over egen formuleringsevne, sier hun.

– Har Nedkvitne-saken vært en vekker for HF-ansatte når det gjelder e-postbruk?

– Ja, det har nok det. Bevisstheten om at litt sleivete utsagn kan såre har blitt større. Når man treffes i virkeligheten får man med seg mimikk og alt. Man får ikke uttrykk for alle nyanser i en e-post, og man kan såre selv om det er spøkefullt ment. Folk flest har jo ikke onde hensikter. Det er i hvert fall min optimistiske tro.

Hun mener debatten om skikk og bruk for e-post må ses i sammenheng med prinsippet om akademisk frihet.

– Hvor langt skal man kunne gå? Jeg tenker at det er godt å være på den sikre siden og ikke tøye grensene. Det går an å uttrykke fullstendig uenighet på en høvisk måte. Ingen hører uansett på noen som starter med en lang rekke fornærmelser, sier Christensen.

Arnved Nedkvitne selv mener tipsene tar tak i symptomer, ikke problemer.

– Disse reglene tar fokus vekk fra sak og over på form. De er en undervurdering av intelligensen til de som skriver disse e-postene. Når man blir uhøflig og aggressiv, er det en grunn til det. Da bør man heller ta tak i det som ligger bak, sier Nedkvitne.

Han er enig med Pedersen i at tipsene må sees i lys av sin egen pågående sak.

– Tipsene blir oppfattet i sammenheng med saken når det lanseres av HF-ledelsen på dette tidspunktet.

Det har ikke lykkes Universitas å få kontakt med dekan på HF, Trine Syvertsen.