Spøkelsesaktig sorgpop
Cerratos melankolske musikk blir til i en hemmelig bunker fra den kalde krigen. Nå er de på frierføtter blant universitetsstudentene.
I et gammelt bomberom, fullt av musikkutstyr og gamle minner, foretar Cerrato den siste finpussen før ukas konserter. Bandets første ep, Ghost, skal promoteres for kresne studenter.
Stearinlys
Øvingslokalet «Bunker\'n» er strengt hemmeligholdt, kun kjent for de spesielt innvidde. Den mørke kjelleren passer perfekt for Cerratos øvinger, der stemningen har alt å si.
– Vi slår av lyset og tenner stearinlys. Dermed slapper vi av og kommer i samme stemning alle sammen. Det er viktig for å lage en god låt, sier bassisten Joakim Andersen.
Musikkjournalister har sammenliknet Cerrato med band som Patty Smith, Talk Talk, Cranberries og Portishead. Selv mener gruppa at de ikke kan sammenliknes med noen. De har sin egen stil, en sjanger de kaller sorgpop. Låtene er triste og handler om lengsel, ensomhet og kjærlighet.
Studentappell
– Vi legger mer vekt på melodi enn gitarriff og trommebrekk, forklarer Luis Cerrato.
Han spiller synth og er studenten i gruppa. Louis har gått på Universitetet i Oslo siden 1994, og har så langt klart seg på normert tid. Men nå spørs det. Musikken har tatt mye tid de siste månedene, og mer arbeid skal det bli. I forbindelse med slippet av plata har Cerrato allerede spilt på Amatøren. Kringsjå studentkompani og Betong står for tur.
Selv om musikken ikke er tiltenkt noen spesiell målgruppe, kan studenter være et bra publikum, tror musikerne.
– Det blir spennende å se hvem skiva appellerer til. Jeg innbiller meg at studenter er de som vil være mest åpne for musikken vår, sier Joakim.
Fredag 16. mars: Kringsjå studentkompani
Fredag 23. mars: Sement #2 på Betong
