Kronerulling for mediespirer

En fersk undersøkelse om dine medievaner røper nemlig at 68 prosent av studentene er positive eller noe positive til at Universitas får penger fra semesteravgiften. Det viser seg også at kun 9 prosent av studentene hører på Radio Nova månedlig eller oftere. Tilsvarende lesertall for Universitas er 67 prosent. Dermed er det ikke sagt at denne saken er en del av Universitas’ søknad om mer spenn, men vi tillater oss å røre litt i materien:

Undersøkelsen

Da Velferdstinget (VT) hyret to mastergradsstudenter i sosiologi til å gjøre medieundersøkelsen, var det for å vite om studentenes penger gikk til riktige formål. Velferdstinget er dine studenttillitsvalgte i saker som berører studentvelferd og studentsamskipnad, og blant annet skal de fordele 3,5 millioner kroner i året til de store studentmediene. Rapporten om dine medievaner blir verktøy i den årlige kronekampen mellom presumptivt fire søkermedier, og finner sted 6. oktober.

– Da vil nok fraksjonene (studentpartiene, journ. anm.) fortelle både det ene og det andre, spår VT-leder Fredrik Refsnes.

Sånn er det hvert år. Studentpolitikernes debatt handler ikke så mye om hvorvidt det bør tildeles støtte, mer om hvem som skal få hvor mye, ifølge Refsnes.

– Er det grunn til å gi penger til medier som viser seg å ikke være så veldig populære?

– Ja. Fordi mediene ikke er sammenlignbare.

– Og Nova, skal de belønnes med stort tilskudd for å overleve som ikke-kommersielle?

– Det er VT som må avgjøre det, men manglende ekstern støtte skal slå positivt ut når midlene fordeles. Noen mener de får for mye og noen mener de fortjener mer. Nå skal jeg forresten passe meg for å plutselig gjøre vedtak i en tildelingssak, sier Refsnes.

Uenighet

– Burde popularitetsmålinger bestemme hvor mye penger hvert studentmedium får i støtte?

– Nei. Jeg ønsker mangfold, sier Radio Nova-redaktør, Anette Holth Hansen.

Radio Nova er eneste rendyrkede ikke-kommersielle studentmedium som får VT-støtte. Enkelte vil kalle radioentusiastene anti-kommersielle, så negative som de har vært til reklamen på Chateau Neuf. I 2008 drives kanalen for 1,3 millioner studentvelferdskroner fra semesteravgiften, alene.

– Utfyller hverandre

– Sånne spørsmål handler om å få medier som utfyller hverandre i nisjer, til å krangle med hverandre. Så det vil jeg ikke kommentere, sier en av de to redaktørene i studenttidsskriftet argument, Silje Synnøve Lyder Hermansen.

Hun forklarer arguments plass i studentmediebildet:

– Jeg tror vi kan gå dypere og mer intelligent inn i stoffet enn du kan gjøre i andre medier.

Undersøkelsen treffer ikke tidsskriftet helt når det gjelder hyppighet i bruk, mener hun.

– Vi kommer ut bare fem ganger i året.

Viktig med konkurranse

BIs studentavis, Inside, får en drøy femkroning i året for hver av de 40 000 SiO-tilknyttede studentene. Undersøkelsen viser at 35 prosent av studentene synes det er noe negativt eller negativt at Inside får denne finansieringen.

– Jeg vet ikke nøyaktig antall stativer Universitas har på BI Nydalen, men det er mange. Vi har ingen på Blindern. Nå jobber vi med å bedre distribusjonen og håper på å få flere lesere der, sier Inside-redaktør Jeanette Hammer.

Hun legger til at det er en fordel for studentene at studentpolitikerne støtter flere medier, fordi det er viktig med konkurranse.

– Som i andre deler av markedet gir konkurranse også her bedre kvalitet, sier hun.

Hammer forteller at Inside dekker «studenter generelt og BI-studenter spesielt».

– Det er vår rettesnor.

– Ville overlevd som dugnadsavis

– Vi hadde 2,4 millioner i annonseinntekter i fjor, så det finnes opplagt de som mener vi klarer oss selv, sier Universitas-redaktør, Anders Schiøtz Worren.

Universitas ville overlevd som en ren dugnadsavis, men med færre utgivelser og vesentlig dårligere kvalitet, mener han.

– Men uten mediestøtten ville det nok ikke eksistert noe Radio Nova, sier Worren.

– Bør popularitet styre bevilgningen?

– Lager man et produkt som ikke etterspørres av noen, så kan man lure på om det overhodet bør finansieres. Men støtten til mediene skal ikke være en matematisk modell med et lineært forhold mellom popularitet og penger. Det viktige er at kriteriene er målbare slik at det blir en gjennomsiktig prosess. Ellers kan det oppfattes som at de som tildeler bare er smaksdommere, sier han.

Novas reklameframtid

Nova-redaktør Hansen peker på at Radio Nova ikke er like tilgjengelig i SiO-kantiner og lesesaler, og at dette spiller inn på resultatet i undersøkelsen. Selv gikk hun til valg på markedsføring av kanalen.

– Vi har vært en for innadvendt organisasjon, vi må bli mer utadvendte, sier Hansen.

– Fortjener Radio Nova ekstra støtte fordi dere ikke har reklame?

– Det er et komplisert spørsmål. Det har ikke vært aktuelt med reklame. Langt fram i tid – når jeg ikke har en finger i spillet – hvis det spørsmålet dukker opp, så vil noen kanskje foreslå å ta reklame slik Universitas gjør, for Akademika eller SiO.

– Men fortjener dere ekstra støtte?

– Nja, kan du skrive. Det er ikke så svart hvitt som du prøver å male det.