Ute av balanse

– Å danse er det eneste vi vil, sier Beate Leirpoll.

Det er første skoledag på Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, og årets nye dansekull er proppfulle av selvtillit. Men arbeidsmarkedet for dansere er pinetrangt.

– Vi ser at det blir flere og flere om benet på de få jobbene som finnes. For meg er det ikke tvil om at det utdannes flere enn det er jobber for, sier Torkel Rønold Bråthen, som er tidligere danser og nå utarbeider en rapport om statlig finansiering av dans. Han uttaler seg på subjektivt grunnlag, og er ikke i tvil om hva konsekvensene er:

– At veldig mange dansere ikke får jobb som dansere.

Kultursosiolog Per Mangset ved Høgskolen i Telemark skrev i 2004 en rapport om norske kunstnerroller i endring, og mener vi må regne med en vedvarende overrekruttering.

– De fleste som søker seg til kunstutdanninger, vet med seg selv at mange av medstudentene ikke vil lykkes. Men de tror gjerne at de selv vil bli blant de få som gjør det, sier han, og legger til:

– Det er ikke den økte utdanningskapasiteten som er hovedforklaringen til overrekrutteringen. Det er snarere den sterke søkningen som forklarer at det blir etablert nye utdanningstilbud.

Nær tredoblet

Utdanningskapasiteten på kunstfeltet har økt betydelig i Norge de siste årene: nye utdanninger popper opp, og tradisjonelle institusjoner pøser ut stadig flere arbeidssøkere. For eksempel gjorde Kunsthøgskolen om studiestrukturen for dans for tre år siden, slik at antallet danser-studenter nå er nærmere tredoblet.

– Når Kunsthøgskolen gjør slike endringer, er det viktig å overvåke hvordan det påvirker arbeidsmulighetene. Dette har vi luftet med dekanen for scenekunstfakultetet, sier forbundsleder Tone Øvrebø Johannessen i fagforbundet Norske Dansekunstnere. Selv kommer forbundet til å holde øye med situasjonene de kommende årene.

– Det er stor konkurranse, og slik vil folk falle fra, sier hun.

Men de ferske studentene ved Kunsthøgskolen liker konkurranse.

– Konkurranse er bare bra. Det hever nivået, sier Beate Leirpoll til nikkende medstudenter.

De hevder jobbmulighetene er bedre nå enn for ti år siden.

– Men det er klart, de fleste av oss kjenner jo noen som har måttet jobbe i serviceyrker bare for å tjene penger, sier Christopher Flinder Petersen.

Flykter landet

Bør noen si stopp og begrense utdanningstilbudene? Mangset tror ikke statlig innskrenkning vil løse overrekrutteringsproblemet.

– Særlig de siste 20 årene har vi sett at svært mange unge søker seg til utenlandske utdanninger hvis de møter stengte dører ved kunsthøgskolene i Norge, sier han, og konkluderer:

– Det norske kunstfeltet er preget av en vedvarende strukturell ubalanse mellom etterspørsel etter utdanning og mulighet for varig profesjonell sysselsetting. Spørsmålet er også om det egentlig er så farlig at en del musikere ender opp som musikklærere, eller om en skuespiller eller to må etterutdanne seg til sykepleier etter noen år?