Utestedene overlever

Universitas meldte forrige uke at den nye vaktloven som ble vedtatt 1. april kunne by på problemer for mindre studentsteder. Selv om Justisdepartementet lempet på enkelte av de nye og dyre vaktholdskravene, stod kravet om økt utdanning for ordensvakter ved like. Departementet påpeker nå at studentstedene kan avtale behovet for ordensvakter individuelt, og små steder ikke trenger å sende alle frivillige vakter på dyre kurs.

– Hvor mange ordensvakter som bør være på jobb, er en avgjørelse som tas i samarbeid mellom politiet og den aktuelle frivillige virksomheten, sier seniorrådgiver i Justisdepartementet, Merethe Rein.

Personer uten ordensvaktkurs kan også gjøre oppgaver tilegnet ordensvakter, men de bør ikke ha dette som hovedansvar.

Leder i organisasjonen og studentstedet Hulen i Bergen, Solgunn Slåtto, er glad for at forskriften ble som den ble. Praksisen ved Hulen har vært å ha minst én ordensvakt med godkjent kursing på jobb, som fungerer som en leder for de andre. Dette vil de altså i stor grad ha muligheten til å fortsette med.

– Vår gruppe ordensvakter jobber for å kunne opprettholde et godt tilbud for studentene, ikke fordi de ser for seg en fremtidig karriere som vakter, forteller hun, og legger til at krav om kursing for alle slik kunne tatt knekken på frivilligheten.

– Meningen med forskriften er ikke å tvinge folk til å ta en utdannelse de ikke ønsker, men å sikre at personer som opptrer som ordensvakter har den kompetansen som er nødvendig, sier Rein.

Ordensvaktkurset skal bestå av en teoretisk og en praktisk del, som gir deltakerne erfaringen de trenger. Hva kurset skal innebære, fastsettes etter at en arbeidsgruppe har kommet frem til hva som faktisk er nødvendig.