00-tallet gjennom studentenes øyne

Kvalitetsreformen

I 2000 la Ole Danbolt Mjøs frem en rapport med en rekke forslag til reformer innen høyere utdanning for daværende utdanningsminister Trond Giske. Rapporten, som la grunnlaget for etterkrigstidens største utdanningsreform – den etter hvert så forhatte Kvalitetsreformen, ble møtt med umiddelbar skepsis blant professorer ved UiO. Kritikken har siden vedvart. I 2003 skapte overgangen til bokstavkarakterer «kaotiske tilstander» ved universitetet. Året etter kunne man imidlertid melde at tettere oppfølging av studentene hadde ført til en nedgang i strykprosenten og en økning i antall avlagte studiepoeng på Det humanistiske fakultet. Men kravene kvalitetsreformen stiller til progresjon og gjennomstrømning førte i 2006 til at studenter ble syke og overarbeidet. I 2009 kom imidlertid rapporten som viste at studenter jobber mindre deltid enn før reformen.

Kommer kvinnene?

Andelen kvinnelige studenter har skutt i været, men andelen minker jo høyere opp i systemet en kommer. Det har vakt harme. I 2001 øremerket UiO tre stillinger for kvinner, og vedtaket ble klaget inn for brudd på EØS-avtalen. Institusjonenes ambisiøse handlingsplan i 2001 la opp til at minst 30 prosent av nyansatte professorer burde være kvinner, men to år senere fikk menn 95 prosent av stillingene. I 2004 viste en undersøkelse at menn gjorde det best øverst på karakterskalaen fra 1990-2003, og kvinnene valgte bort realfagene. Samtidig inntok kvinnene studentforeningene og studentpolitikken.

Teknologi + akademia = ikke sant

Kan du se for deg studiehverdagen uten mobiltelefon, data og internett? Ikke det nei. I 2000 ønsket deler av Juridisk Studentutvalg å forvise mobilen fra lesesalen på grunn av bråk. I stedet ble det revolusjonerende tiltaket med avslått lyd innført. I 2001 skulle studentlivet gjøres enklere gjennom samordning av samskipnadene på nettstedet Student.no. Prosjektet ble et pengesluk og endte med nedleggelse etter et par måneder i drift.

Lånekassen har slitt med kapasitet til å svare fortvilte studenter både på nett og telefon. UiO har verken hatt nok PC-er eller brukerkontoer, og nettsidene har fått slakt. Institusjonene har til stadighet vært slepphendte med personvernet – og problemet vedvarer...

Homofili: Fra sanksjoner til likebehandling

I 2001 ble professor Jan-Olav Henriksen omplassert på Menighetsfakultetet etter at han uttalte seg positivt til homofilt partnerskap. Styret bestemte at Henriksen fikk være professor i religionsfilosofi i stedet for systematisk teologi, studentrådet fikk munnkurv og Bondevik syntes avgjørelsen var helt OK. Flere skandaler fulgte. Hardpornografiske bilder fant sin vei til de tidligere nettsidene til studentforeningen Homoversitas i 2002. I 2006 trakk Kulturstyret støtten til Oslo Kristelige Studentlag på grunn av diskriminering av homofile, før de ombestemte seg og ga dem støtte likevel.

Arbeidsmiljø på bånn

Arbeidsmiljøet ved universitetet har vært et yndet tema for Universitas. Det ble rabalder da en professor i 2004 døde etter å ha glidd og falt i trappen på Niels Treschows hus på Det humanistiske fakultet. Etter fire måneder var ingenting gjort for å sikre trappen, og arbeidstilsynet truet med sanksjoner mot fakultetet. Uten sammenheng med trapper for øvrig; i 2008 ble 12 prosent av de vitenskapelig ansatte på HF utsatt fra mobbing. På MatNat har håndteringen av farlige kjemikalier ført til flere alvorlige saker. I 2002 ble det kjent at ni personer var blitt giftskadet og alvorlig syke av laboratoriearbeid, og i 2004 ble radioaktivt materiale funnet på et roterom. Høsten 2009 kom det fram at UiO har holdt tilbake informasjon om at en professor fikk kreft som følge av de helseskadelige arbeidsforholdene.

Tobakk, fyll og seksuell hodepine

SiO var tidligere ute med røykeforbud på sine serveringssteder enn resten av Norge, men røykerommet på Frederikke ble benyttet av opprørske nikotinnytere i lang tid på tross av advarsler. En aksjonsgruppe brant like godt alle «røyking forbudt»-skiltene i protest. Samtidig ble det avdekket liberale holdninger til fyll og fanteri hos studentpolitikere, og Norsk Studentunion fant at høyt alkoholforbruk førte til at færre engasjerte seg i studentpolitikk.

På Blindern campus forsøkte en sex-sekt gjentatte ganger å verve oslostudenter. Lovbrudd har det også vært fra studentenes side – det ble ringt for 12.000 kr fra en telefon i pauserommet på HF i 2005 og Frokostkjeller’n ble stengt etter at en full jusstudent tisset på en vakt på første eksamensfest i 2006.

Statsbudsjettet – en vedvarende skuffelse?

Dekningen av landets utdanningsministre og deres respektive statsbudsjett har fortonet seg som en eneste lang klagesang. I 2000 havnet Trond Giske i klammerier med UiO-rektoratet etter å ha kuttet 58 millioner kroner i bevilgningene til Universitetet. I 2002 ble Kristin Clemet kritisert for å ha begått et gedigent løftebrudd og universitetet ble nok engang erklært statsbudsjettets store taper. I 2006 ble Øystein Djupedals statsbudsjett dømt nord og ned og erklært en politisk fallitterklæring av Universitas’ journalist.

Unntaket var da Tora Aasland la frem statsbudsjettet for 2008, og faktisk fikk skryt for å ha «levert varene» etter løfte om å bygge tusen nye studentboliger. I 2009 ble studentene igjen skuffet da elleve måneders studiestøtte ikke kom med i den nye regjeringserklæringen.

Innvandrernes inntog

Førstegenerasjons innvandrere var fremdeles underrepresentert i akademia i 2007, mens etterkommerne hevdet seg i forhold til landsgjennomsnittet. Lars Gule ønsket samme år å forby niqab ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Fanny Duckert var imot, og det viste seg at Gule kun hadde 1 av 3 nordmenn med seg. I 2008 kom det fram at det er store skiller mellom hvilke type utdanninger minoritetene velger – profesjonsstudier foretrekkes framfor de vitenskapelige høyskolene, og på side 4 og 5 i dagens avis kan vi lese at heller ikke læreryrket står høyt i kurs blant innvandrere.

Bygninger har trøbbel

Siloen på Grünerløkka stod ferdig i 2001, mens Bjølsen Studentby ble tildelt pris for «Årets bygg» i 2004. Men dess flere bygninger, dess mer mugg. Blonde studenter opplevde å få håret farget grønt av silovannet i 2002, og alle badene måtte byttes ut på grunn av konstruksjonsfeil i 2008.

Studentenes bygninger har vært et yndet objekt for basehopping. Det har blitt hoppet fra både siloen og HF, og politiet har truet med anmeldelse. Universitetsbiblioteket har på tross av sine få år på baken vært delvis stengt for renovering flere ganger, til stor fortvilelse for leselystne eksamenskandidater. Bygg fra 60-tallet på Blindern fordrer sine bygningsarbeidere, og disse ble forbudt å plystre etter fagre studiner i 2006.