Det akademiske språket trenger en språkvask

Vi må snakke mer om språket professorer og forskere bruker når de deltar i den offentlige debatten. Klarspråk, altså at språket som kommuniseres er klart, korrekt og tilpasset mottakerne, er viktig for at den offentlige debatten er tilgjengelig for alle. Klarspråkdebatten har vært viktig i politikken og UiO har til og med et eget bachelorprogram i klart språk. Likevel ser det ikke ut til at akademikernes språkbruk i offentlige debatter har blitt godt nok diskutert. Jeg spør så tydelig jeg kan: Skjønner folk egentlig hva forskere sier?

Selv kan jeg bli irritert av å måtte kjempe meg gjennom lange artikler med kronglete og uforståelige begreper. Ofte tenker jeg at en god del av språket vi bruker i akademia kunne vært enklere og tydeligere. Enda viktigere er det at språket representanter fra akademia bruker når de beveger seg ut av universitetene og inn i offentligheten, er klart og tydelig. Uttrykkene som brukes nå er for komplekse, og det kan hindre demokratisk deltakelse for mannen på gata.

Det er vel ikke nødvendig med setninger som går over fire linjer, fulle av ord som «regresjonsanalyse», «epistemologi» og «konjunktur»? Kan ikke akademikere formidle solide og tydelige poenger, uten å bruke et språk som får vanlige folk til å tvile på deres evne til å forstå norsk?

Presise og dekkende ord vil i mange tilfeller kunne tydeliggjøre forskning. Men når bruken av de presise nisjebegrepene sniker seg ut fra universitetene og inn i det offentlige ordskiftet, risikerer vi at mannen på gata faller av. Da vil han ikke lenger føle at han kan ta del i samfunnsdebatten. Han faller av fordi språket som brukes ikke er tilgjengelig for ham. 

Det vil være i alles interesse at forskning som blir del av det offentlige ordskiftet blir forstått av flere. Representanter fra akademia kan ta del i debatter på mer pedagogiske måter, uten at debatten i seg selv blir fordummet. Det vil vi alle tjene på. 

Hvis det ikke er tilfellet at disse spørsmålene allerede florerer i akademiske miljøer, bør de begynne å diskutere det. Forskningen og kunnskapen som akademikere sitter på, bidrar til å styrke samfunnsdebatten og er kritisk for demokratiet. Derfor er det viktig at akademikere tar et oppgjør med seg selv. Vi trenger en språkvask av akademia.