Heiers falske dikotomi: forfallets kjennetegn

I sin kommentar 24. april mener Kristine Heier at det er en uting at flere flokker til de klassiske humanistiske studiene og ser dette i sammenheng med fallet i studenter som studerer matematisk-vitenskapelig. Dette mener jeg er grovt forenklet. 

Heier låner noe selektivt fra Gibbon for å støtte opp om argumentet sitt. Hun, som Gibbon, argumenterer for at vi må unngå et folk som «foretrekker fornøyelser fremfor hardt arbeid og plikter». Her er jeg helt enig, hvem er vel ikke det? Men hennes lesing av Gibbon er for tynn. Hun hopper elegant over at Gibbon var nettopp et prakteksempel på en hardtarbeidende humanist. For Gibbon er det ikke studiet av historie, filosofi og retorikk som ødelegger Roma, snarere er det det motsatte. 

Fraværet av disse fører for ham til en mangel på virtù: mangelen på selvdisiplin, pliktfølelse og fellesskap. Det er nettopp humaniorafagene som trener denne viljen. Filosofien skjerper vår moralske dømmekraft, historie minner oss om konsekvensene av likegyldighet, språkstudier gir oss en høynet mellommenneskelig forståelse. Det er med andre ord slik at å kutte disse fagene kutter nettopp den virtù som Heier mener at hun savner. 

Når sannheten er under press, da er humaniora vår førstelinje. Deepfakes, AI-generert propaganda og alternative fakta gjør språkforståelse, kildekritikk og etikk til en del av vår totalberedskap som samfunn. Realfagene gir oss verktøy, algoritmer for eksempel, humaniora gir oss etikken til å bruke den med omhu. Uten den, kan ny teknologi bli et farlig våpen. Å redusere humaniora til et bedagelig fritidssyssel er å misforstå vår tids største kunnskapskamp. 

Så til de økonomiske argumentene, for det er jo nettopp samfunnsøkonom Heier vil bli. Hun beskriver at «en byggingeniør bidrar til reell verdiskapning» til forskjell fra fag som filosofi og kunsthistorie som er «godt for sjelen og vår kulturelle forståelse». Dette er, i tillegg til en grov nedvurdering av sjelens- og den kulturelle forståelsens verdi, særs utdatert økonomisk tenkning.

I 2024 oversteg verdien av immaterielle aktiva den fysiske kapitalen globalt med 28 prosent. Dette er en tretten-dobling siden 1996. Og skal vi se til Storbritannia, så er det profesjonelle tjenester, som jus, rådgivning og lignende som sto for 30 prosent av BNP-veksten i fjor. Betraktelig mer enn hva tradisjonell produksjon gjorde. Verdi skapes altså først i hodet, ikke i en bro eller en bygning. Språkviteren som bidrar til å gjøre en norsk eksportvare global og kunstviteren som sørger for at flere hundre tusen kommer for å se Edvard Munch bidrar til reell økonomisk vekst. Å tro at det bare er byggingeniører som bygger økonomien er en tenkning som er utdatert med et århundre. 

Det er ikke dermed sagt at realfagene ikke er viktige, det er de! Det er derimot mulig å snakke dem opp, uten å snakke andre fagfelt ned. Jeg bor selv i Storbritannia, et land som ble en dominerende global makt både på grunn av sin hyper-industrialiserte økonomi, men også på grunn av sin klassiske dannelse. Statsforvaltningen kunne sin gresk og latin, de hadde gjerne også vært innom filosofi, teologi og historie før de ble sendt ut for å administrere riket. Faktisk henger dette igjen den dag i dag, det er mange av de dyktigste meglerne i City of London som er utdannet nettopp som teologer, historikere og filosofer.

Spør bare Nikolai Tangen. Den klassiske dannelsen gir kunnskap, bidrar til kritisk tenkning og forståelse av kultur, det har den alltid gjort. Norge har mye å lære av Storbritannia, om enn kanskje ikke på imperiefronten. Vi trenger både ingeniører og språkvitere, fysikere og kunsthistorikere. Heiers dikotomi er falsk. 

Realfagene er viktige, og de trenger et løft, men det løftet kommer ikke ved forenklede argumenter av typen Heier kommer med. Vi må klare å løfte fagfelt uten å rive andre ned. Dersom vi, som det kan virke som Heier vil, ønsker å unngå Romas skjebne, må vi dyrke både teknikk og virtù. Kuren er ikke å flytte studenter fra HF til MATNAT, men å erkjenne at bærekraft, sikkerhet og innovasjon hviler på tverrfaglige skuldre.