– Afrika er ikke noe raritetskabinett

FAGLIGE PRIORITERINGER: – Det er trist og overraskende at landets største utdannings- og forskningsenhet ikke har en overordnet eller sentral satsing på Afrika, sier Kjetil Tronvoll.

Han er førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter, og har sammen med en rekke Afrika-eksperter tatt initiativ til å opprette et Afrika-senter ved Universitetet i Oslo (UiO).

Universitas har tidligere skrevet om uenighet om Afrika-prioriteringen ved Det humanistiske fakultet (HF). Siden har vi snakket med en rekke Afrika-kjennere som er bekymret for en minimalisering av Afrika-studier. De etterspør nå økt satsing ved de høyere læreinstitusjonene.

– Vi går glipp av en viktig faglig horisont hvis vi ikke satser mer systematisk på Afrika-studier ved UiO, sier Jarle Simensen, professor emeritus i historie med kompetanseområdene afrikansk historie, internasjonal historie og metode og teori.

Han har gått av med pensjon, men hjelper fortsatt til ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

– Det er veldig viktig for meg å få normalisert forholdet til Afrika, afrikanere og Afrika-studier. Vi må komme bort fra de anstrengte holdningene, både de alltid skyldbefengte, alltid unnskyldende og de hyperkritiske og rasistiske, appellerer Simensen. – Det er tale om en afrikansk variant av universelle temaer. Afrika er ikke noe raritetskabinett, sier han.

– Kan ikke skru av og på

Simensen påpeker at han ikke ønsker å drive korridorpolitikk, men advarer likevel mot konsekvensene av manglende Afrika-fokus.

– Fagfelt er ikke noe du skrur av og på. På mitt institutt har jeg gått av, og snart skal den andre professoren med Afrika-kompetanse gå av med pensjon, sier han.

I tillegg skal professor Ingse Skattum ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk pensjoneres om få år.

HF har, med spesielle forbehold, ført opp en professor II-stilling i afrikansk historie på listen for fremtidige prioriteringer. Simensen mener dette kan sammenlignes med en høyere form for timelærer.

– Fagbygging er noe som krever kontinuitet og langsiktighet, sier han, og påpeker tendensen til at det alltid skal forskes på hva Afrika mangler, istedenfor å se på hva Afrika er.

Også Tronvoll synes det er bemerkelsesverdig hvis landets største forskningsmiljø ikke har én fast stilling som er øremerket Afrika.

– Afrika blir i utgangspunktet forstått som noe marginalisert, derfor er det ikke så interessant i forskningsøyemed, sier han, og påpeker at det finnes andre perspektiver hvis akademikere graver dypere.

Etterlyser interesse

Tronvoll mener UiO-ledelsen bør komme med tydeligere signal om Afrika-satsingen. Om den skal organiseres som et eget senter eller på en annen måte, er en ting som kan diskuteres senere, mener han.

– Vi må huske på at Afrika i denne forbindelsen ikke er en enhet som kan dekkes av et par personer, sier han.

Tronvoll mener UiO har et godt utgangspunkt for å igangsette en bred faglig innsats på Afrika-forskning, men at ledelsen må uttrykke prinsipiell interesse og vise at dette er viktig for universitetet.

Han er heller ikke fornøyd med måten fakultetene har håndtert Afrika-fagene i deres prioriteringsplaner.

– Det er mer eller mindre umulig for Afrika som forskningsfelt å komme opp og bli prioritert i den faglige prioriteringsprosess som nå foregår. Den prosessen tilrettelegger tilsynelatende for at fakultetene har gitt prioritet til de felt der de selv er gode, uten å se på hva UiO som helhet er gode på. Dette er eksemplifisert med Afrika som forskningsområde, hvor man har forskere på alle fakultet, rundt 120 forskere individuelt, men ingen institusjonelle rammer som ser helheten. Det samme ser man på andre tilsvarende fragmenterte felt, sier Tronvoll.

Miljøene bestemmer

– Vi har vært veldig obs på tverrfakultære fagfelt, parerer rektor ved UiO, Geir Ellingsrud.

Han forteller at Prosessen faglige prioriteringer opererer langs to linjer.

– Vi har grupper som prøver å se på mekanismer på hvordan man skal stimulere tverrfakultær virksomhet, og som også vil se på eventuelle hindre for det. I tillegg har vi en annen gruppe som vil se på hva som kan gjøres for å styrke innsatsen innad ved fakultetene, men til syvende og sist vil mye også avhenge av hva fakultetene selv vil, sier han.

Ellingsrud ønsker foreløpig ikke å love noe når det gjelder Afrika-forskning.

– Vi holder på med prosessen for faglige prioriteringer nå, og denne typen spørsmål blir behandlet der. Det er hele tiden snakk om å veie ting mot hverandre, sier han, og legger til at UiO har Afrika-relaterte satsinger.

– Nå har vi for eksempel nettopp avviklet Oslo Celebrations, som var en feiring av et ti år langt samarbeid med Sør-Afrika.

– Universitetene står fritt

Den nye ministeren for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, sier til Universitas at universitetene står fritt til å gjøre sine egne prioriteringer, men hun stiller seg positiv til en økt satsning på Afrika.

– Personlig synes jeg en satsning på Afrika-studier høres ut som en spennende utfordring. Det er viktig med både tverrfaglig og utadrettet forskning. Afrika er et godt eksempel på dette, forteller Aasland.