Borgerlønn, en utopi?

Fremtoget til AI burde illustrere for de fleste hvor fort teknologi kan utvikle seg. Teknologien er enda ung og flere slike innovasjoner er sannsynligvis på vei. AI kommer til å erstatte enkelte funksjoner, effektivisere prosesser, og kanskje fullstendig erstatte enkelte jobber. Med selvkjørende biler er automatisering av transport også tenkelig innen de neste tiårene, noe som vil påvirke ekstremt mange arbeidsplasser. Hvordan skal vi takle disse problemstillingene? Skal vi stole på at eliten og kapitalistene løser situasjonen ved å skape nye arbeidsplasser? Eller skal vi bruke dette som springbrett til et samfunn hvor arbeiderklassen får makten til å utforme sitt liv og lokalsamfunn?

En garantert grunninntekt gir folk muligheten til å satse på entreprenørskap, kunst og frivillig arbeid uten å bekymre seg for å gå personlig konkurs. Mange potensielle gründere og kreative sjeler tør ikke å satse på egne ideer fordi det medfører stor økonomisk risiko.

Se for deg en musiker som ønsker å bidra til lokalsamfunnet med å spille gratis på gamlehjem, konfirmasjoner og bryllup. Han lærer bort piano og gitar til barn og ungdom, som får utforske sin musikalitet og mestring. I dag måtte musikeren ha vært velstående eller slitt seg ut med en jobb på siden for å få denne kabalen til å gå opp. Poenget er om vi fjerner det typiske behovet for en jobb gir vi muligheten til å bidra på atypiske måter. 

Borgerlønn gir et sikkerhetsnett i en tid hvor tradisjonelle jobber forsvinner, og hjelper samfunnet med å omstille seg til en ny økonomisk og teknologisk virkelighet. Borgerlønnen burde være lagt inn i skattesystemet og kan erstatte mye av systemene i NAV. Fjern behovsprøving og byråkrati, og implementer smart, så er ikke regningen for grunninntekt uoverkommelig. Jeg skal ikke inn på det konkrete mattestykket her, men man burde strebe etter en balanse som insentiverer folk til å jobbe og bidra til økonomien vår, men som også tillater et verdig liv uten annen inntekt. Det er mange nyanser og økonomiske detaljer man kan granske her, og det er viktig for å utforme systemet, men konklusjonen er likevel klar: Vi har sjansen til å tro på mennesket. Vi har sjansen til å satse på neste generasjon. Vi kan gi dem tryggheten til å bidra på sin måte. Teknologiske utviklinger kan være verktøy for eliten til å bli rikere, eller et verktøy for frihet.

Norge er det perfekte landet til å starte en internasjonal omvending. En internasjonal omvending som gjør arbeid til et valg man tar fordi man ønsker å bidra til noe, istedenfor en nødvendighet for å overleve.