Kjør debatt:
Vi er ikke skolebarn lenger
Nesten hver dag på campus fanger jeg opp forsnakkelser: elev, lærer, skolen, timen eller klassen.
Det går meg på nervene, og det må stoppe nå – for jeg begynner å frykte at heller enn forsnakkelser er det normaliteter jeg hører!
De fleste av oss, har jo på et eller annet tidspunkt under skolegangen sunget: «En dag er det slutt, så står du der helt aleine. Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl.» – men skuffende få har faktisk tatt budskapet med seg.
Ja, gode gamle Trond-Viggo Andersen skjønte det allerede i 1981: Du går ikke lenger til skolen nå – men universitetet! Akademia er ikke for alle, og det er verken naturlig eller riktig å kalle medstudentene sine for klassen sin, slik student Linus Eggen Vinge sier til NRK 14. august.
Språk er et kraftig verktøy som former vår virkelighetsoppfatning, og når begrep som «skole» eller «elev» entrer vårt vokabular i universitetskontekster, kan det påvirke hvordan både studenter og ansatte ser på institusjonen. Ordskiftet kan som professor Dag O. Hessen poengterte i NRK resultere i et syn om at universitetet bare er en forlengelse av skolen du alltid har gått på.
For som student er man i en mer ansvarsfull, privilegert, og nysgjerrigshetsdrevet posisjon framfor en pliktbasert posisjon.
Men universitetet skiller seg fra skolen. For som student er man i en mer ansvarsfull, privilegert, og nysgjerrigshetsdrevet posisjon framfor en pliktbasert posisjon. Du har ikke lenger lekser, og du skal være spørrende, kritisk, nysgjerrig og reflektert.
Nå tripper høstens nye studentkull på et par titalls tusen inn mot universitetene, og det er utrolig viktig at vi, i alle fall i starten, setter standarden slik at vi, samt nye studenter tar tilbake språkets makt i auditoriene, på forelesninger, og andre steder på campus.