Å fordømme en venn
Tradisjonelt har det vært en moralsk dyd for universiteter å heve sin stemme mot urett. Hvorfor gjør ikke Universitetet i Oslo dette?
Den 28. februar 2022 fordømte juridisk fakultet og rektoratet ved UiO Russlands brudd på folkeretten, på en utvetydig og unison måte. De mente også at regjeringens beslutning om akademisk boikott, på institusjonelt nivå, var helt riktig. Dette betyr at UiO anså akademisk boikott av Russland, grunnet deres invasjon av Ukraina, som helt passende og riktig å gjøre for en akademisk institusjon. Når det gjelder Gaza derimot, ser vi sørgelig nok en dobbeltmoralsk holdning hos UiO, slik vi også ser det i vestlig politikk. Styret ved UiO vedtok nemlig å ikke gå inn for akademisk boikott av Israel den 14 mai 2024. De har heller ikke på en unison og utvetydig måte fordømt Israel for dens brudd på folkeretten og for de krigsforbrytelser de begår. Selv den mest alvorlige anklagen om folkemord, som alle internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner er enige om, er ikke nok til at UiO unisont fordømmer Israel.
De forsøker heller å balansere mellom Israel og Hamas og bruker formuleringer som "samtidig som styret fordømmer alle brudd på folkeretten og krever øyeblikkelig våpenhvile og stans av angrepene mot sivile i Gaza og Israel". Videre bruker de formuleringer som "Israels krigføring etter Hamas sitt terrorangrep". Brudd på folkeretten, krigsforbrytelser, anklager om folkemord og et horribelt mareritt uten like som vi bevitner hver eneste dag, er tydeligvis ikke ille nok for UiO til at de kan heve sin stemme og fordømme Israels forbrytelser. Barn som lemlestes er ikke nok. Raseringen av hele Gazas infrastruktur er ikke nok. Når slike umenneskelige handlinger ikke er nok til at UiO klarer å fordømme de, må man spørre seg om det i det hele tatt finnes forbrytelser mot sivile begått av en alliert og vestlig stat som UiO kan fordømme? De tiltak overfor Gaza som styret vedtok den 14 mai 2024 skal absolutt ikke undermineres, men gitt de forbrytelsene Israel til dags dato begår mot en forsvarsløs befolkning, så er det ikke nok.
De av oss som ønsker å bevare sin sjel intakt, bør derfor heve sin stemme og fordømme sin arbeidsgiver
Det er således ikke urimelig å hevde at Universitetet i Oslo har tatt et bevisst valg om å fortie. Valget om å forbli stille i Gazas pågående apokalyptiske mareritt vil bli en del av universitetets historie, som et makabert eksempel på fornektelse. Hvordan UiO har kommet frem til denne konklusjonen, stillhet i pågående krigsforbrytelser, er uforståelig. Men når politiske hensyn blir viktigere enn bevaringen av liv, så er det en moralsk og institusjonalisert fallitterklæring. Tradisjonelt har det dog vært en moralsk dyd for universiteteter å heve sin stemme mot urett.
Dem av oss som ønsker å bevare sin sjel intakt, bør derfor heve sin stemme og fordømme sin arbeidsgiver for dets manglende moralske samvittighet og ansvarsfraskrivelse, eksemplifisert ved rektoratet og styret.
Russland er ingen venn av vesten. Derfor kostet ikke fordømmelsen i 2022 noe. Det tapet fordømmelsen måtte innebære, veier opp mot den moralske og politiske støtten dette får. Således tapte ikke UiO noe på denne fordømmelsen. Å fordømme en venn, gjør at man taper noe. Da betyr det ikke noe at denne vennen har ledere som gjør landet skyldig i krigsforbrytelser, med de grusomste konsekvenser det får for uskyldige sivile i Gaza. De politiske omkostningene for UiO veier tyngre enn de umenneskelige lidelsene som helt uskyldige barn, kvinner og menn lider under. Det er derfor de tier. Det må fordømmes!
Det føles meningsløst, men kanskje ikke desto mindre viktig, å til stadighet poengtere at dette ikke handler om hverken Israels rett til å eksistere eller antisemittisme. Det handler kun om de nåværende politiske lederne i Israel sine politiske beslutninger om å rasere og utradere Gazas befolkning. Det burde være en ukomplisert sak å utvise dette skillet, et skille man ville ha gjort overfor en hvilken som helst annen stat. Å bruke et sterkt språk om Israels krigføring er med andre ord både politisk og moralsk legitimt. Man finner nok av høyprofilerte eksempler på sterke og klare stemmer innad i Israel som anklager sitt eget land for krigsforbrytelser, nettopp ved å se på dets handlinger.
Som UiO-ansatte har vi derfor et medmenneskelig ansvar i å fortsette med våre rop, med det håp om at UiOs nye rektor, Ragnhild Hennum, vil lytte til dette. Særlig med tanke på at hun var dekan ved juridisk fakultet i 2022, da de kom med sin fordømmelse av Russland.