Kan jeg ha akademisk frihet eller er jeg altfor skeiv?

Den eneste studien om arbeidsvilkår for skeive i norsk akademia viser at to av tre skeive studenter og ansatte driver med selvsensur i frykt for å få dårligere karakter og/eller ikke bli tatt seriøst av forskermiljøet. Jeg gjentar: majoriteten av skeive studenter og ansatte tør ikke drive med skeiv forskning i Norge. 

Dette har åpenbart hårreisende konsekvenser for akademisk frihet og kvaliteten på forskning som helhet. Helt siden jeg begynte å studere statsvitenskap, har jeg stusset over hvor lett det er å finne store kunnskapshull som omfatter skeive. Nå er jeg ikke lenger like overrasket. Det viser seg at man ikke bare må gå gjennom koffeinforgiftning for å skrive en forskningsartikkel, man må i tillegg være forberedt på å møte skepsis knyttet til skeiv tematikk og egen identitet.

Som en høylytt lesbisk kvinne med innvandrerbakgrunn blir jeg ofte stemplet og redusert til en stereotypi bare fordi jeg puster og våger å ta plass. Selv om jeg har blitt vant til det, er det mange som ikke orker å ta denne kampen. Det er slitsomt å alltid bli oppfattet som først og fremst en minoritetsrepresentant framfor et individ. Når skeiv forskning blir i tillegg omtalt som «aktivisme», er det egentlig så rart at majoriteten heller velger å forske på noe annet? 

Forskere som står bak undersøkelsen har i tillegg utviklet den første veiledningen om kjønns- og seksualitetsmangfold i akademia i Norge, der de foreslår en rekke strukturelle tiltak. Flere av dem ble tatt opp av A-lista under studentvalgkampen, men nå er det virkelig på tide å sette denne saken på studentpolitisk dagsorden.

Det som gjør det vanskelig å fange opp diskriminering og ekskludering av skeive i akademia er at det ikke alltid vil forekomme som et enkelt, identifiserbart slag i trynet, men heller som massevis av gjentakende papirkutt som hoper seg opp i lengden. Det beste vi kan gjøre er å kartlegge og fjerne de strukturelle og praktiske barrierene som skeive møter i hverdagen. Skeive studenter og ansatte skal bli anerkjent og ivaretatt, uansett om de forsker på nevrale nettverk, biodrivstoff eller skeive levekår.