Aksjon for frie stipender

– Vi er kalvene som står utenfor og gjerne vil inn i fjøset, sa vi. Da lo alle kuene, sier Ragnhild Hutchison (28) i i aksjonsgruppen som nå arbeider for å bedre vilkårene for unge som søker doktorgrader og forskerstillinger. Til nå har de samlet inn over 1050 underskrifter på nettstedet neoplex.org/ungoglovende.

Fra og med våren 2005 er det ikke lenger mulig å søke om støtte til individuelle doktorgradsprosjekter gjennom Forskningsrådet.

– De har glemt oss. Vi må minne dem om at vi er her. En av mulighetene vi har til å ta doktorgrad har rett og slett blitt ryddet unna, sier Hutchison som ennå ikke har fått innvilget støtte til sitt eget doktorgradsprosjekt.

I dag tildeler Forskningsrådet midler til

prosjekter, ikke enkeltpersoner, mens universitetene og høgskolene tildeler doktorgradsstipender først og fremst til sine egne studenter. Aksjonsgruppen ser dette som svært uheldig for fremtidig forskerrekruttering.

I følge Hutchinson svekker den nye praksisen unge akademikeres garanti for at universitetene skal sette av midler til individuelle prosjekter. Hun tror de heller vil sprøyte ressursene inn i sine prioriterte forskingsprosjekter.

– Vi krever at de fortsetter med å tildele individuelle stipender, eller at universitet og høgskoler får øremerkede midler til slike stipender, sier Hutchinson.

– Midlene til de prioriterte prosjektene er veldig spesifiserte. Om du blir stipendiat avhenger ofte av at du har spesialkompetanse, eller om du er så heldig at det er «din» professor som trenger doktorander til et pågående prosjekt.

Hutchinson mener et slikt avhengighetsforhold til professorene kan være uheldig, og mener de gode ideene ikke nødvendigvis kommer ovenfra. De kan like gjerne komme fra unge forskertalenter.

– Individuelle stipender er et demokratispørsmål. Det gjelder å plukke opp nye prosjekter som ikke har blitt gjort før. Frie stipender er den beste måten å få til innovasjon. Det er mange ting som aldri blir funnet opp når rammen allerede er konstruert.