Selvironisk dansemusikk

Lørdagsgutt er Gustav1000 sitt første album, etter en rekke fengende singler. Noen nevneverdige er «SEXYFULL», «TA TLF PLS» og «CUMHEAVEN». Gustav1000 kombinerer techno og slampoesi. Med dette som salgsreplikk kan man frykte et litt kleint og pretensiøst prosjekt, siden begge sjangre fort kan bli pretensiøse i seg selv. Heldigvis klarer artisten å gi oss det motsatte. 

«First and foremost, I fucking hate you»

Jeg hører albumet gjennom fra start, en lørdagskveld før jeg skal ut. På introsporet snakker en kvinne amerikansk-engelsk og tingene hun sier får meg til å le. «You are such a wreck, you were unbearable yesterday» synger autotunenen og minner meg om egne fylleangst-tanker jeg har våknet opp med før.

På neste låt, «MR. PARTYMAN», blir vi introdusert for den toneangivende beaten som preger albumet. Gustav rapper, slampoesier (?), godt over beaten og en roligere og tungt autotunet stemme synger refrenget og hooket. Sangen tar oss med på en velkjent lørdagsreise hvor man føler at alle andre er der det skjer bortsett fra deg. Gustav1000 synger rastløst om behovet for en evigvarende kveld som ender opp i et selvpåført kaos, hvor man maser på andre festløver for at de skal fikse innpass et «kulere» sted. Sangene «MATERIAL BOY» og «SLIPP MEG INN» tar oss videre inn i følelsen av å i det hele tatt bare være desperat på byen.

Akkurat i det jeg tenker at intensiteten begynner å bli litt slitsom i lengden, kommer den roligere sangen «HJEMME 00:01» hvor Gustav beskriver følelsen av å være utrygg på en annen som er ute uten deg. I «INGEN ANDRE SIN» tar beaten seg opp igjen, men tar med seg følsomheten fra forrige sang med en beruset kjærlighetserklæring. Beatsene er nostalgiske og minner om tidlig 2000-tallet, og jeg tenker at Basshunter gikk så Gustav1000 kunne løpe. 

CRAZY RAVEJENTE + Mr. Bytrynet = utsolgt på Parkteateret

I sangen «VERDENS UNDERGANG» er det mye som skjer på en gang. Det gir meg en mistanke om at albumet kanskje gjør seg enda bedre live enn det egentlig gjør på en høyttaler hjemme. Albumet står for musikken på mitt enmanns-vors. «CRAZY RAVEJENTE» får meg opp i gir, og gjør at denne lørdagsjenta gleder seg til å dra ut. Jeg skal nemlig se Gustav1000 på et utsolgt Parkteateret i kveld. 

På Parkteateret viser det seg at Gustav1000 egentlig er 2 personer, som er én mer enn jeg først trodde. På scenen har Gustav Lie Gundersen av Gustav1000 med seg Ulvar Gansum, og det er han som synger på nesten alle refrengene og hooksene. Han er flink, kanskje litt stivere på scenen enn Gustav, men sammen utgjør de et bra par. 

Det er masser av strobelys på scenen, publikum er i ekstase, alle synger og danser med, men jeg er lyssensitiv. Jeg innser at det å si man er lyssensitiv på en techno-konsert gjør at det høres ut som jeg har tatt drugs. Det har jeg ikke, men jeg skulle gjerne hatt på meg mørke sporty solbriller sånn som alle andre karer rundt meg. Dette er Gustav1000 sin trademark look. 

Jeg hadde forventet en sal fullere av skrikende unge damer, men publikum er overraskende variert og mannlig. De to solbrillekledde artistene på scenen løper rundt i singleter og spiller en blanding av sanger fra albumet og «gamle» slagere, som «TA TLF PLS» og «SHADES». Jeg blir positivt overrasket over hvor mange av sangene publikum synes å kunne utenatt. Om man ikke har rukket å pugge tekstene, så vises de lurt nok som grafikk på skjermen bak duoen. Dette gjør det lettere å bli med på allsangen, men også å få med seg hans slampoetiske ordspill.

Er det fortsatt noe stemning her?

Publikum hopper, danser og synger med, og Gustav1000 er som en høykulturell Staysman, tenker jeg mens jeg står der. Eller Charli XCX hvis hun var en skalla norsk mann. Gustav1000 er vel egentlig uten likemenn, så for å få en knagg å henge ham på så ender jeg opp med å sammenligne han med så mange. Han blander på magisk vis en til tider stiv dansekultur med en selvironi alle rundt kan kjenne seg igjen i.

De tretten sangene i albumet tar deg gjennom en lørdagskveld vi alle kan ha opplevd selv, eller følelser man har gjenfortalt i en søndags-debrief. Gustav1000 (+1) lager bedre stemning enn jeg har vært vitne til på lenge. Sangen og latteren sitter løst, noe som gjør albumet til en opplevelse man helst vil dele live med andre.