Måtehold er sexy

Hvis vi virkelig vil ta psykisk helse alvorlig, må vi ta et oppgjør med den norske drikkekulturen.

Publisert Sist oppdatert

Velkommen til dusjpilsens rike, landet der vi har behov for å vorse før vorset. Landet der vi trenger promille i blodet for å bli den utadvendte solstrålen som blir bestevenn med alle i dokøen, synger høyest under karaoke og drar hjem med crushet. Vi som ikke setter oss ved siden av andre på bussen, lar det kalde skallet slå sprekker i fylla.

Takket være sammensatte faktorer som kultur, høye priser og strenge reguleringer, er det en uskreven lov at å drikke bare litt er bortkastede penger. På autopilot kjøper vi den billigste vinen med høyest prosent for en rimeligst mulig rus. Når vi drikker, har vi «go hard or go home» som kompass.

Ta en omvendt Jesus og gjør kveldens siste vinglass om til vann

Samfunnets normalisering, glorifisering og ufarliggjøring av et høyt alkoholforbruk hadde ikke vært så ille hvis vår psykiske helse hadde vært på topp (hvis du ser bort ifra de tusen andre helserisikoene). Nesten halvparten av alle studenter rapporterer om psykiske plager ifølge Shot-undersøkelsen i 2022. I samme undersøkelse kommer det frem at 60 prosent drikker mellom tre og seks alkoholenheter hver gang de drikker, og 41 prosent har risikofylt eller skadelig alkoholbruk.

Det er det samme om høna eller egget kom først, forskning viser at alkohol føkker med serotonin- og dopaminnivået i hjernen så vi blir mer deppa og engstelige. Desto mer man drikker, desto høyere er faren for at lykkepromille og fylleangst havner i evig runddans.

Vi studenter er ekstra utsatt. Studenttilværelsen er gjennomvætet av alkohol fra dag én. «Det er greit å si nei», sier fadderne, samtidig som blikkene og drikkelekene sier det motsatte. Alkohol er den grunnleggende ingrediensen i sosiale settinger, å være edru er som å spise pizza uten pizzabunn.

Å velge alkoholfritt er å velge utenforskap. Noe av det verste man kan gjøre når man har det dritt, er å isolere seg. Samtidig er alkohol på en dårlig dag å helle bensin på bålet. Hvordan er man sosial når de fleste sosiale arenaer inneholder drikking? Ideelt sett burde man stoppe i tide og ha en lav terskel for hvite kvelder.

Men med foten i døra og rumpa på barkrakken er det vanskelig å si nei til runde tre, fire og fem. Hvor mange «i kveld tar jeg det rolig» har ikke endt med tequila til morgengry? Klarer du å stoppe i tide? Den som har et perfekt forhold til alkohol, kan kaste den første steinen. Hvis man i tillegg har psykiske plager, blir promillen en falsk støttespiller, en hullete fallskjerm, som kun forverrer stresset. For ikke å snakke om stigmatiseringen av å velge alkoholfritt: «Er du 16 år eller? Ikke vær så kjedelig da!» (true story).

I stedet for toleranse for alkohol bør vi styrke toleranse for andres drikkevalg. I det dagligdagse kan det virke som at de fleste er fornøyde med status quo. Men ifølge statistikken er saken en helt annen. Hvor er alle de 49 prosentene som ifølge Shot-undersøkelsen mener det drikkes for mye blant studenter? Hvor er de 61 prosentene som ønsker flere alkoholfrie arrangementer?

Å bo i utlandet har latt meg se den norske drikkekulturen fra utsiden. Både i Argentina og Frankrike er alkoholen aldri hovedingrediensen, og få legger seg bort i hvor mye du drikker. Der danser man edru som full, sjekker opp kjekkaser midt på lyse dagen, og koser seg med et glass vin uten å tømme hele flaska.

Selv om det skal mye til for at Ola Nordmann twerker edru midt på dansegulvet, har vi som samfunn godt av å revurdere vår alt eller ingenting mentalitet. Problemet er jo ikke at vi drikker, men at det sjeldent blir bare den ene ølen. Vi trenger ikke flere pekefingre som sier at alkohol er «fy fy». Absolutt avholdenhet er like effektivt som godtestopp eller bootycalls fra eksen. Ingenting frister mer enn det forbudte.

I en ideell verden ville man sosialisert uavhengig av promille. Alkohol burde vært som mais på pizza: Noen hater det, noen liker det, men det blir aldri like følelsesladet som ananas-debatten. En slik alkoholrevolusjon kan ikke skje over natten, men vi kan begynne i det små. Lytt til dagsformen og stopp i tide. I stedet for å grave i andres valg, grav heller i ditt eget: Hvorfor drikker jeg i kveld?

Du liker kanskje ikke det du finner i vinkjelleren i ditt eget sinn. Og ikke minst: Hvor mange Ruter-billetter kunne du hatt råd til med alt du har drukket hittil i år? Gjør dine medmennesker, psyken og lommeboka en tjeneste, drikk med måte. Ta en omvendt Jesus og gjør kveldens siste vinglass om til vann.

Powered by Labrador CMS