Amatøren

– Hvem prøvde du å forestille nå? Jesus? spør regissør Erik Magnusson.

Petter Thorshaug har akkurat beveget seg glidende over scenen og hilset med armene foran brystet.

– Nei, jeg prøvde å forestille en gal person som går rundt og tror han kjører trikk, i en film av Akira Kurosawa, svarer Thorshaug.

Regissøren gnir seg i håret.

– Du gjør det ikke akkurat lett for oss, sier han.

Vi er på teaterscenen ved Chateau Neuf. Det er siste audition til Studentteaterets oppsetning Den store farveslukeren av Tor Åge Bringsværd med premiere 25. mai. Til sammen 20 personer ønsker seg en rolle i oppsetningen. Magnusson trenger bare 15. Thorshaug er ikke nervøs i det hele tatt. Han pleier ikke bli nervøs før eksamener heller.

– Jeg blir stort sett nervøs først etterpå, sier Thorshaug.

Han spiller live rollespill, fekter med samuraisverd og kan spille gitar.

– Senebetennelse i begge armene har satt en stopper for gitarspillingen. Nå er jeg på jakt etter et alternativt kunstnerisk uttrykk. Men jeg har ingen drøm om å bli ordentlig skuespiller. Det holder med en morsom hobby, sier Thorshaug.

Neste!

– Hei! Jeg heter Eilev Groven Myhren og har drevet med teater siden jeg var

så stor.

Gutten på scenen bøyer seg ned og måler avstanden til gulvet med hånden.

– Flott! Neste, sier Magnusson og klapper i hendene.

En av jentene har eget ungdomsteater i Nord-Norge. En annen studerer teatervitenskap og har spilleerfaring fra Buskerud, og en av guttene var med forrige gang Erik Magnusson regisserte et stykke for Studentteateret.

Thorshaug rusler opp på scenen til de andre.

– Den eneste rollen jeg har hatt av noen størrelse var på barneskolen, men vi får se hvordan det går.

Sebrastrofe

Regissør Magnusson vrenger av seg den brune dressjakken og viser frem bukseselene sine.

– Nå skal vi leke! Dere kan vel flerhodet troll? spør han.

Deltagerne står med armene rundt hverandre og skal snakke som om de var en person.

– Vær så god! roper Magnusson fra salen.

– Hvem skal starte? spør Thorshaug.

– Dere skal tenke sammen! sier Magnusson og gjør en samlende bevegelse med armene.

– Jaææi ssskal viiite og råååpe i eeen siidrassrote, sier deltagerne i kor.

– Hæ? sier Magnusson.

– Vi sa: «Vi skal flyte og hoppe i en sebrastrofe!» forklarer jenta med teatervitenskap.

– Utmerket! sier Magnusson.

Jenta smiler genert. Så forlater Magnusson lokalet mens deltagerne skal lage en liten forestilling med utgangspunkt i setningen.

Bestefar

Gutten som har vært med før vimser rundt på scenen mens han finner på en trall om sebralivet, og jenta med teatervitenskap stemmer i. Thorshaug har satt seg ned, men får sin egen lille strofe som sebrabestefar med stokk.

– Hvordan går en med stokk når en har fire bein? lurer han.

Ingen svarer. Magnusson er tilbake. Thorshaug humper bortover gulvet og prøver å se ut som en sebra med stokk. Gutten som har vært med før og jenta med teatervitenskap synger kraftfullt, gestikulerer med armene og går ned på knærne på den siste tonen.

– Flott! roper Magnusson.

Auditionen er slutt. Magnusson lover å ringe i løpet av kvelden og si hvem som får en rolle.

Telefonen

Thorshaug lener seg tilbake i en kuliss-sofa på scenekanten.

– Jeg hadde ikke trodd det skulle være så masse løping. Og så hadde jeg trodd det skulle være litt mer system på hva vi skulle si, sier han.

Han er ikke nervøs nå heller.

– Nei, jeg ble ikke det denne gangen. Det er vanskelig å bli nervøs av lek, sier Thorshaug.

– Tror du at du får en rolle?

– Jeg vet ikke hva slags roller han skal ha. Men det var jeg som hadde minst erfaring her i dag, sier han.

To timer senere ringer telefonen.

– Vi vil gjerne ha deg med. Kan du komme på leseprøve i morgen?