Psykisk helse er ikke en ansvarsfraskrivelse

I Universitas skriver Solveig Bagle Bjerknes at psykisk helse har blitt et slags skjold mot kritikk, og at begreper som angst, depresjon og traumer brukes for løst. Hun tar opp en viktig problemstilling, men risikerer samtidig å generalisere om mennesker som sliter.

Psykiske plager fritar ikke automatisk noen for ansvar. Det går an å ha det vanskelig og samtidig såre andre eller oppføre seg dårlig. Men det er forskjell på å bruke psykisk helse som en unnskyldning og å erkjenne at psykiske plager faktisk kan begrense hva man klarer å håndtere.

Bjerknes skriver: «Vi godtar at angst og depresjon gjør oss fullstendig maktesløse, fordi det er enklere enn å stille oss selv til ansvar.» Her tillegges mennesker med psykiske lidelser et motiv: at de velger maktesløshet fordi det er enklere. Det er en vid påstand som ikke tar tilstrekkelig høyde for hvor ulikt psykiske plager kan påvirke mennesker.

Selvsagt bør vi være forsiktige med å bruke kliniske begreper om vanlige følelser. Men at slike begreper noen ganger brukes feil, betyr ikke at vi bør møte mennesker som forteller om psykiske problemer med mistanke om at de prøver å slippe unna ansvar.

Eksempelet med TIX viser også at forståelse og kritikk kan eksistere samtidig. Man kan ta en persons psykiske helse på alvor og likevel kritisere handlingene deres. Det ene utelukker ikke det andre.

Ansvar handler likevel ikke om at alle alltid har full kontroll over egne handlinger eller symptomer. Vi bør kunne snakke om ansvar uten å overse reelle begrensninger. Hvis debatten om psykisk helse skal være konstruktiv, må den romme begge deler: at psykiske plager ikke automatisk unnskylder alt, og at mennesker som sliter ikke dermed forsøker å fraskrive seg ansvar.