For lite fjoll

– Hvordan var Casiokids, Ingrid?

– Konserten var fin, den – det var masse liv, og folk syntes å glemme at U1 kan være et upersonlig lokale. De dansa og sto i. Og bandet er veldig gode til å kommunisere med publikum, samtidig som det låter raffinert. De har alltid en ny sang eller to på lur.

– Å?

– De spilte en ny en som heter «Grønt lys i alle ledd». Den var bra. Men før har de hatt med seg skyggeteateret sitt og tulla enda mer – nå fremstår de som et mer seriøst band.

– En god ting?

– Jeg syns det er synd. De kunne utvikla seg musikalsk samtidig som de hadde beholdt tøysetheten – det er litt av sjela deres. De spiller en del for skoler og barnehager, og da gjør de allsangversjoner. På U1 var det veldig klubbkonsert. Men de kan være smittende morsomme – de har spilt på ergometersykler og lekeinstrumenter. Kanskje jeg foretrekker en mellomting av barneutgaven av bandet og det de gjorde nå.

– Har de mista noe?

– Før var det alltid noe overraskende som skjedde på konsertene deres. Man blir ikke like satt ut lenger. Men de tuller fortsatt – de har en låt om å lete etter en bikkje som er så liten at man ikke finner den. Og så har de mange sanger hvor de simpelthen korer «jaa». Man klarer ikke å unngå å bli glad av å høre på dem. Nesten litt motvillig.