Huslig glede
En stillferdig fortelling om et liv som ikke ble helt som det skulle.
Inghill Johansens bok Bungalow er nesten kjedelig i all sin hverdagslighet. Men her ligger også styrken, for ut av det fargeløse trer en sart og øm fortelling om en alminnelig middelaldrene kvinnes liv.
I Bungalow møter vi en jeg-person. En middelaldrende kvinne som bor i et hus faren bygde for lenge siden. Et hus som gav opp den dagen moren døde. Plutselig går alt rundt henne i oppløsning. Noe hun konstaterer med fatning. Uten sentimentalitet og store ord vedkjenner hun seg hvordan livet har blitt, sine egne begrensninger og personlige lyter.
Gjennom å skrive om alle livets trivialiteter og tingene som utgjør hverdagen manes det frem av et bilde av en kvinne som lever et liv ingen drømte om som barn. Språket, bruken av korte, ofte ufullstendige setninger, gjør boken lett og antydende, heller en bombastisk og konkluderende. Kombinert med nøkterne beskrivelser fungerer det hele, fordi det aldri bikker over i det sentimentale.
Johansens bruk av huset, bungalowen faren bygde, som bilde på livet som går opp i sømmene fungerer godt. Gjennom materialets oppløsning tar hun for seg individets tilknytning til familie og mulighet for å løsrive seg fra egen historie. Men nå forstår jeg at jeg har tatt feil, det er omvendt. Det er ikke jeg som trenger huset, det er huset som som trenger meg.[...]det er jeg som holder tiden i det oppe.
Bungalow er ingen spektakulær historie, men en saktmodig og fin liten fortelling om en middelaldrende kvinne som har avfunnet seg med det som ble livet.