Sjarmerende om oppvekst og identitet
Gulraiz Sharif skriver med glimt i øyet om ungdomslivet på Oslos østkant og sjonglerer tunge temaer og frekke vitser som om det er den største selvfølge.
«Sommerferie as. Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger!» Slik starter den uhøytidelige debutromanen til Gulraiz Sharif. Her blir vi kjent med Mahmoud på snart 16 år, som bor i blokk med foreldrene sine og lillebroren Ali. Familien har denne sommeren besøk av en onkel fra Pakistan, og Mahmoud har fått i oppgave å vise ham rundt i hovedstaden. Han ser for seg nok en kjedelig sommer tilbrakt på benken utenfor blokka, men livet hans blir brått snudd på hodet idet han får vite hva det er som gjør at lillebror ber Gud om tilgivelse i moskeen.
Les også: Frenetisk guttastemning
Handlingen bygges opp rundt tankestrømmen til Mahmoud. Han snakker rett fra leveren og skildrer det som skjer rundt ham, på en selvironisk og sjarmerende måte. Forfatteren leker med språkbruken, og banningen sitter løst. Romanen har en muntlig fremtoning, slik Mahmoud selv snakker og tenker. Dette gjør boken levende, personskildringene spenstige og at handlingen virker autentisk. Leseren utvikler gjennom boken sympati for de ulike karakterene og blir raskt glad i Mahmoud, denne litt rampete, men reflekterte østkantungdommen.
Hemmeligheten til lillebror Ali driver boken fremover, men forfatteren kunne med fordel vært mer sparsommelig med frempek på hvilken hemmelighet det er han går og bærer på. Noe kjedelig blir det nemlig når romanen bygger seg opp mot et klimaks som leseren tidlig i boken har forutsett. Likevel driver usammenhengende tanker og anekdoter mesterlig frem handlingen, uten at boken mister form. Her er forfatteren på sitt beste. Utradisjonelle og til tider absurde metaforer tas hyppig i bruk, og Sharif har kofferten full av morsomme ord og slanguttrykk som nærmest i seg selv gjør boken verdt å lese.
Les også: Vennskap som bryter alle regler
Gjennom romanen får leseren et innblikk i hvordan det er å være barn av innvandrere i Oslo, og hvilke utfordringer dette kan innebære. Viktige temaer som fattigdom, identitetskrise, rasisme og vold i hjemmet tas opp på en så humoristisk måte at leseren underveis må minne seg selv på alvoret ved det som beskrives. Her gjøres det med eksplosivt språk narr av både norsk og pakistansk kultur, og tankesett leseren selv sitter med, kolliderer raskt med bokens nyanserte beskrivelser av ulike måter å leve på. Heldigvis belønnes denne noe ubehagelige oppdagelsen av egne fordommer med latter så vel som bedre forståelse av en minoritetsgruppe.