Tall uten tellekant

Mange kvier seg for omgang med tall som er mer intim og forpliktende enn regneoperasjonen «studielån minus husleie». I høst har NRK, med krølltoppen Jo Røislien i spissen, begynt å pirke borti dette ubehaget. Mottoet er: Vi skal få dere pyser til å like tall. Serien er offisielt erklært en suksess, og dermed ligger alt til rette for et skritt til siden: Bok.

Lurer du på hvorfor pyramidespill høres for godt ut til å være sant? Eller historien til tallet 13? Eller hvordan George Gallup fant ut hva som utgjør et perfekt tilfeldig utvalg? Her kommer ofte både historiene bak og den metodiske forklaringen i korte tekster med store illustrasjoner. Ofte er det både kløktig og pedagogisk gjort, på det beste føler du deg virkelig opplyst. Den utstrakte bruken av hverdagslige eksempler («Lei av å gå ut med søpla? Skjønn statistikken i stein-saks-papir!») er til tider påtrengende, men det er åpenbart myntet på den enda yngre garde, og slett ikke umulig å leve med.

Det som derimot fort blir påfallende, er den tilsynelatende vilkårlige sammensetningen av materialet. I en bok hvor stoffet spenner fra ren metodeforklaring via funfacts til de litt lengre kulturhistoriske utlegningene er det forstyrrende at det verken finnes noe forord, leseveiledning eller temainndeling. Den tålmodige leser perm til perm, mens den utålmodige blar uten å feste blikket. Om boka skulle fungert helt uavhengig av serien, ikke bare som supplement, burde en hardere redigeringshånd vært lagt på materialet tidligere.