Kunsten å le gjennom tårene
Undrende, humoristisk og vakkert. Denne diktsamlingen bør du få med deg.
T. Harry Schjerven har kommet med en etterlengtet diktsamling. Det er nesten ti år siden forfatteren ga ut noe sist, men årene er blitt godt brukt. Samlinga Harrys lille tåre har en stor spennvidde: Det er korte og lange dikt, lyrikk og kortprosa. Flere av diktene er selvrefererende og Harry Schjerven skriver seg selv inn i jeg-form. Mange kretser rundt dikter-Harrys tap av sin mor. I en liten robåt fisker han og betrakter øya der moren vokste opp. Eller han står på graven hennes:
Den levende skyggen av navnet hennes/ inn i stemmen min, og ikke slippe det, ikke slippe/ det ut. Jeg vil svelge navnet,/ jeg vil svelge navnet hennes og bære det/ i meg til parkeringsplassen, og ta det med på en biltur,/ for hun har ikke sertifikat
Såre og humoristiske passasjer som dette er det flere av i samlingen. De fleste diktene har en løs rimstruktur og er svært lyriske: De mange gjentagelsene i Schjervens litteratur skaper en distinkt rytme som gjør lyrikkens sangtradisjon tydelig.
Hos Schjerven kan man også ane en undrende holdning og en respekt for alt han skriver om. Dikterjeget er ydmyk, og havet som figurerer i flere av diktene skaper en kontrast til tittelen Harrys lille tåre. Det minner oss om at selv om vår egen sorg eller våre egne følelser kan være altoppslukende, finnes det også en nærmest uendelig stor verden utenfor. Harrys tåre er bare en dråpe i et stort hav av menneskenes tårer.
De kanskje fineste tekstene i samlingen er et dikt og et tilhørende brev i to deler som Schjerven kaller «Jeg vet ikke akkurat hvordan du har det. (Sorgnotat i 3dje person entall ubestemt form, og et vedlagt brev)». Sorgnotatet åpner slik:
Man står opp man/ står opp og åpner kanskje/ en gammel rose/ Man trekker gardinet fra/ man trekker gardinet fra/ og åpner kanskje en gammel rose
Her er diktets gjentagelser så tydelige at man får lyst til å synge det. Men det er brevet som er mest interessant. Her kommenterer og fortolker Schjerven sitt eget dikt, og innskriver dermed litteraturkritikken i diktsamlingen. Også brevet har poetiske kvaliteter, og eksemplifiserer den store spennvidden i Schjervens nye utgivelse.