Magisk makabert

Framtida. Vannet er borte, trærne er døde og menneskene har søkt tilflukt i en bunkers. Forskerne forsøker å dyrke fram kunstige babyuniverser som kan bli til et friskt solsystem. Ei tøydokke passer på sitt kunstige foster til det fødes, vokser opp og begynner å produsere mutasjoner av liv. Snart har han bokstavelig talt et helt nytt univers inne i seg. Forskerne er i fyr og flamme; endelig har de klart å produsere håp for menneskeheten. Men kan Baby Universe nummer 7001 overleve at menneskene flytter inn i ham? Og i bakgrunnen truer sola, månen og en gjeng alkoholiserte planeter som ikke ønsker noen konkurrent til sin døende melkevei.

«Sykt spesielt,» tenker du, og tar helt rett og fullstendig feil. For etter noen minutters skepsis er publikum langt inne i fiksjonen. De gisper av sola i form av en gigantisk dokkemann med stokk, slitte røde filler og lysende gule øyne. De ler moderlig når framtidshåpet snakker babyspråk, og ynker seg i empati med morens kamp for guttens liv. Det er utrolig hvor morsomt det kan være å se dokker utføre de mest ekstreme ting på en scene – spille fotball med et avrevet ben og rive ut alle vitale organer for eksempel.

Å gå ut av en teatersal og høre godt voksne menn bruke ord som «fantastisk» og «rørende» om et dukketeater, hører med til sjeldenhetene i livet. Når det skjer denne fredagen, skyldes det nok ikke bare en overrepresentasjon av sarte akademikersjeler i publikum. For de fem skuespillerne som sniker seg rundt på scenen i gassmasker er magikere. Hendene deres gir liv til over 30 nydelige dokker, i tillegg til masker, video og en Stephen Hawking-liknende robot. Månen som flyr gjennom verdensrommet med Baby Universe 7001 på skulderen er så elegant utført at bildet spikrer seg fast i hukommelsen. De lange pinnebeina sparker fra som i sakte svømmetak i vektløst rom, og perspektivet veksler ved hjelp av skyggeteater og dokker i ulike størrelser.

Norsk-amerikanske Wakka Wakka og Figurteatret i Nordland har samarbeidet om forestillingen, som nå skal på turné med Riksteatret. At de la Norgespremieren til Chateau Neuf, er bare å applaudere; forskningstemaet gjør Baby Universe godt egnet til universitetets jubileumsfeiring. Forestillingen kommer tilbake til Oslo i slutten av mars. Løp og kjøp. Jeg avslutter som New York Times: These people must be geniuses.