Støy som fenger

Låta «Silenzio Stampa» høres delvis ut som en sliten og hakkete CD spilt på et billig anlegg, delvis som et gammelt Nintendo-spill noen har kastet i veggen og prøvd å spille etterpå. Og delvis som et gammelt modem, supplert med baklengsvokal og en ganske harry bassynth.

Det er nærliggende å tenke seg at kombinasjonen resulterer i sær og krevende musikk, men den gang ei. For uansett hvor hardt duoen pøser på med sprukne elektrotrommer, opphakkede vokalsampler og industrielt bråk – de flotte melodiene er aldri langt unna. Ei heller vakre syntetiske harmonier, og morsomme, fascinerende lyder.

Høydepunkter? «Dog Does Eight Impressions» høres ikke ut som ei bikkje med talent for parodier, men får deg derimot til å ønske at du lærte deg å danse electric boogaloo da du var yngre. «By Anology, Apocheir» er den reneste chillout, og kunne vært lydsporet i en hipp feelgoodfilm. Og på sistesporet «Quick Thinking Inmates» dukker jammen et ekorn opp og synger en liten strofe.

Så er det slutt, og Beneva vs. Clark Nova har greid kunststykket å levere en skive som, på tross av en god dose elektronisk støy og snåle lyder, er lett tilgjengelig og knallfengende fra ende til annen. Og da har jeg ikke behov for å sette på noen ny skive med det første.