Stilfull hype av ung litteratur

Skriv et essay om hva som helst, det du måtte interessere deg mest for i øyeblikket, men gjør det litterært og la det si noe om ditt eget prosjekt. Denne oppgaven fikk ni av Norges mest framtredende unge norske forfattere av forlagsredaktør Dan Aleksander Ramberg Andersen. Essaysamlingen Første forsøk er fjerde bok ut i serien 20 under 30, som presenterer ung kvalitetslitteratur og utforsker hvilke retninger framtidens litteratur vil ta.

Man kan spørre seg om bok-Norge trenger nok en kanal for å hype unge forfattere. Mange av bidragsyterne i antologien er allerede tydelig til stede i den litterære offentligheten, og det er stadig de samme forfatterne som trekkes fram, som eksempelvis Thomas Marco Blatt og Agnes Ravatn. Det kunne kanskje vært en idé om Cappelen Damm hadde valgt å trekke fram andre enn de mest framtredende forfatterne når de vil utforske hvordan norsk litteratur vil utvikle seg. Når det er sagt, er essayene i Første forsøk stilfullt gjennomført.

Tematikken og skrivestilen i antologien er høyst sprikende. Mens Lisa Baudoin Lie har skrevet en eksperimentell poetisk tekst, har Frank Lande lekt seg med akademisk språkføring og skrevet et humoristisk essay om hvordan hjernen vår ofte reagerer irrasjonelt, for Hvorfor skal noe gjøre vondt når smerten ikke har noen funksjon? Når jeg er hos tannlegen og han borer i en tann, så er ikke smerten nyttig – som er en annen måte å si at jeg ikke trenger den smerten. Hva med når jeg blir følelsesmessig nedstemt av noe jeg leser? Trenger jeg den smerten? Etter min mening gjør Landes bakgrunn som filosof, og hans lette og ledige omgang med vitenskapelige tema, «Mr. Wright» til et av de mest lesverdige essayene.

Det er også Agnes Ravatns essay «Jasmintreet», som omhandler hennes fåfengte forsøk på å flytte inn hos kongen av utilgjengelig litteratur, Ole Robert Sunde, for å bruke ham som mentor. Ravatn finner ut at ingen har varda den vegen eg skal gå, ikkje eingong Ole Robert Sunde. Og det er det beste ved denne antologien. Forfatterne finner mer ut av hvilken litterær vei de vil gå, og vi blir mer interessert i å følge dem på veien.