Oslomelankoli

Oslo 31. august er en eksistensiell film som henter inspirasjonen fra romanen Le feu follet av Pierre Drieu La Rochelle, filmatisert av Louis Malle i 1963. Boka handler om en alkoholiker som kommer ut fra rehab og besøker vennene sine i Paris en siste gang før han begår selvmord. Trier adapterer handlingen til Oslo 2011.

Oslo, 31.august utspiller seg over et døgn idet Anders, spilt av Anders Danielsen Lie, kommer ut fra en rusinstitusjon der han har tilbrakt de siste ti månedene. Han starter sin karriere i det fri med å ligge med en svensk jente, før han gjør et forsøk på å drukne seg selv. Deretter oppsøker han en gammel venn, der Anders sitt liv blir dissekert.

Man kan si at dette er en slags fortsettelse av Triers forrige film Reprise, siden de begge utforsker vestkantguttens indre liv. Men mens han i Reprise strutter av ungdommelig overmot, skapertrang og kullsviertro på seg selv som verdens midtpunkt, er han blitt ti år eldre i Oslo, 31. august. I de siste fem av dem har han skutt heroin, og han har gransket seg selv og sitt liv i ti måneder på rehab. Hans selvransakelse kan oppsummeres med følgende nøkkelsitat: Jeg er en privilegert dust som har fucket opp alle sjanser.

Temaet deprimert intellektuell vestkantgutt er noe mange kan kjenne seg igjen i. At han har skutt heroin i fem år og slik fucket alle relasjoner fullstendig er et fint og kreativt grep. Men det er ikke noe plott, eller noen fengende historie som driver historien. Det er Anders og hans relasjoner til en rekke personer og dialogene han fører med dem, som driver filmen. Den minimalistiske tilnærmingen, det åpne tolkningsrommet, den langsomme filmingen. Dette er en fransk film. På norsk. Skutt i Oslo. Og den er fabelaktig. For selv om historien er tematisert mange ganger før, både i bokform og på film, er dette den første filmatiseringen på norsk, innspilt på Oslos vestkant.

Karakterene er autentiske. Dialogene er gjennomarbeidete. Scenografien fabelaktig. Dette er godt håndverk. Så hvis du liker sårbare vestkantgutter, er det bare å komme seg på kino. Den varer under halvannen time, så du rekker ikke å kjede deg.