Perverst morsom

Slavoj Zizek er en av samtidens mest berømte filosofer. Blant filmentusiaster er den tidligere slovenske opposisjonspolitikeren kanskje mest kjent for sin rolle i dokumentaren The Pervert’s Guide to Cinema. Filmen, som har fått kultstatus, består av klipp fra Hollywood-klassikere som Zizek kommenterer. Nå er han og regissør Sophie Fiennes klare med oppfølgeren, The Pervert’s Guide to Ideology.

Denne dokumentaren favner noe bredere enn den første filmen. Her er det ikke bare film som analyseres, men også Cola-reklamer, gateopptøyene i London og 22. juli-terroren, for å nevne noe.

Dette er en to timer lang filosofisk, tidvis rabulerende, kommentar til verden vi lever i, uten noen klar oppbygging eller fremdrift. På papiret høres dette kjedelig ut. Men det kunne ikke vært lengre unna sannheten. For Zizeks kontrære analyse er skarp, og til tider hysterisk morsom. På tung øst-europeisk aksent lesper han seg gjennom det ene morsomme og tankevekkende poenget etter det andre.

Måten regissør Fiennes elegant plasserer Zizek i ulike filmklassikere på, bidrar også til å understreke poengene hans. Som når han ligger i senga til Travis Bickle fra Taxi Driver og trekker paralleller mellom sistnevnte og Anders Behring Breivik. Eller når han, utkledd som en nonne, går til frontalangrep på den hedonistiske kapitalistideologien han mener gjennomsyrer The Sound of Music.

Mangelen på fremdrift er likevel ikke helt uproblematisk. Spesielt i filmens svakere partier, der argumentene er mindre originale, kan den oppleves som litt for repetitiv i formen. Men disse partiene er heldigvis få og korte.

I tillegg til en rekke mer kjente filmer, blir det brukt en del tid på den relativt obskure filmen They Live. Hovedpersonen i filmen finner noen solbriller som fungerer som ideologikritikkbriller. Fargerike reklameskilt blir omgjort til grå plakater med deres egentlige budskap som «Obey», eller «Marry and reproduce».

Det virker som om Zizek tenker at det samme gjelder for ham selv, at det bare er han som klarer å se verden slik den virkelig er. Det gjør ikke noe at det ikke stemmer, for Zizeks intellektuelle selvsikkerhet er en viktig grunn til at filmen fungerer som et underholdende angrep på vestlig ideologi.