Talibanpropaganda

Om anmelderen vil være politisk korrekt (og legge godvilja til) kan hun benytte plassen til å skrive: En sterk historie om forbudt kjærlighet i naturskjønne omgivelser. Et nytt og spennende fokus på et krigsrammet samfunn. Men, nei, for denne anmelderen har pipen en annen lyd. En sur en.

Den norsk-kurdiske produksjonen i Rødt Hjerte tar oss med til Iraks gråe landsbygd, der nitten år gamle Shirin skal tvangsgiftes med en tydelig retardert, gammel fyr. På bryllupsnatten blir hun reddet av sin store kjærlighet, Soran, og sammen flykter de på hans motorsykkel i ekte Wild at Heart-stil. Men i den babylonske storbyen venter virkeligheten for det naive paret. På grunn av sin status som ugift par får de ikke losji, og må sove i offentlige parker. Soran arresteres og fengsles, og Shirin må klare seg selv.

Nå går det virkelig nedenom og hjem. I rasende fart blir Shirin voldtatt og følgelig gravid, og jaggu havner ikke dama i fengsel på toppen av alt. (Hvorfor får vi aldri vite). Snakker om uflaks. Men det er vel sånn det går når man hverken hører på faren sin eller landsbymullaen. Man må spørre seg: Er filmen egentlig islamistpropaganda, forkledt som romantisk drama?

Det kan hende man skal være åpen for en noe annerledes dramaturgi når filmen kommer fra et land som ligger nærmere Bollywood enn Hollywood. Men når en så stor historie presses inn på knappe 74 minutter, vekkes mistanken om at noen har forhastet seg. Denne noen kunne spart seg anstrengelsen.