Vaklende vals

Margot er lykkelig gift med kokebokforfatteren Lou, spilt av henholdsvis Michelle Williams og Seth Rogen. De bor sammen i et urealistisk pittoresk nabolag i Toronto. Men så forelsker Margot seg i kunstneren Daniel, som viser seg å bo på andre siden av gata. Dette er utgangspunktet for den kanadiske regissøren Sarah Polleys andre film, Take This Waltz.

Mye tyder på at Margots kjærlighetsdilemma er et symptom på et mer grunnleggende problem. Hun er stort sett lykkelig, men har også en eksistensiell tomhet i seg som hun desperat prøver å fylle. I en nøkkelscene med venninnen Geraldine, blir det mer enn antydet at hun bare bør akseptere denne tomheten som en del av livet.

Williams’ imponerende rolletolkning av Margot er filmens sterkeste kort. Hun skildrer Margots rastløshet, usikkerhet og varme på en overbevisende intim måte. Filmen har også noen genuint morsomme øyeblikk. Og på tross av en komikertung rolleliste, føles humoren aldri påklistret, den springer alltid ut av filmens indre logikk. Det finnes også noen filmestetiske godbiter, som en neonbelyst karusellscene, der den seksuelle spenningen mellom Margot og Daniel skildres på treffsikkert vis.

Likevel er det noe som skurrer. For selv om det finnes noen minneverdige scener, mangler filmen fremdrift og mening. De forskjellige positive elementene blir ikke samlet på en god nok måte. Det hjelper heller ikke at den oppleves som unødvendig lang. Når filmen er ferdig, sitter du igjen med noen fine enkeltøyeblikk, men det er også alt.