Anonymt om antikken

Echinus, abakus og enda et utall gammelgreske ord og uttrykk skal forklares, og antikke tempelplaner, søyleformer og bygningsteknikker skal gjennomgås i dagens forelesning i KUN1001.

Faget dekker 2000 år med kunsthistorie og omfatter 2000 sider pensum. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, både for foreleser Brigitte Stolpmann og for studentene som fyller Arne Næss’ auditorium på Blindern. Tema for dagens forelesning er antikk arkitektur.

Stolpmann har rigget seg til på en stol bak en PC. Det er Powerpoint-presentasjonen som står i sentrum. Lysbildene består for det meste av oversiktskart over templer og detaljbilder av antikke bygninger.

Bildene får tale for seg, supplert med piler, stikkord og Stolpmanns forklaringer. Om det verken er spesielt spenstig eller engasjerende, så fungerer det i grunnen godt. Det spørs om det finnes så mange gode alternativer til bilder og piler, skal man først undervise om antikke templer i et auditorium i Oslo.

Allikevel hadde ikke foreleseren trengt å gjøre seg helt usynlig. Stemmen hennes går som et båndopptak i bakgrunnen, mens bildene lyser opp veggen over henne. Forelesningen kunne blitt betydelig spritet opp dersom Stolpmann hadde tatt litt mer plass, løsrevet seg fra skjermen og lagt litt mer entusiasme i framføringen. I stedet reduserer hun seg selv til et messende lydspor. Det blir rett og slett kjedelig.

Forelesningen fungerer aller dårligst når Stolpmann dukker ned i en høytlesning av lange utdrag fra egne notater. Det framstår forvirrende og unødvendig. Kanskje er det vel kravstort og typisk drittunge å forvente å få forelesninger inn med notat-teskje, men når lange avsnitter i avanserte vendinger leses opp uten henvisninger og stikkord, er det vanskelig ikke å falle av lasset.

Forelesningene i KUN1001 fungerer nok som en ryddig gjennomgang av pensum, men det blir vel anonymt. Stolpmann hadde vunnet på å vise seg mer fram.

KARAKTER: D