Foreningsspesial:
Brisne barn strikker best
Studentforeningen Strikk og drikk byr på mer enn bare fete rim. Her får du både sosialt og kreativt utløp, toppet med en kald pils på siden.
Ifølge foreningens Facebook-side er Strikk og drikk nøyaktig hva det høres ut som. Den siste torsdagen i august holdt de sin første samling dette semesteret, og Universitas var på plass for å sjekke ut stemningen. Møtene holdes som oftest i Glassbaren på Chateau Neuf, men siden det denne gangen var forventet et større oppmøte enn vanlig, ble samlingen holdt på en slette øverst i Torshovdalen.
Som en vesentlig større drikker enn strikker betrygget jeg meg med at i alle fall halvparten av kriteriene for å møte opp var oppfylt. Sist gang jeg rørte en strikkepinne, maste barnehagetanten min om at jeg for all del ikke skulle stikke pinnen inn i stikkontakten.
Les også: På dypt vann med BI
Jeg setter meg ved nærmeste ledige plass i den store sirkelen de har dannet øverst i dalen, og så langt er det tilsynelatende veldig god stemning. Foreningen oppfordrer både gutter og jenter til å komme, men det ser ut til at guttene forløpig ikke har fått med seg beskjeden. Det ankommer likevel stadig flere strikkere og drikkere, og til slutt er det dannet tre store sirkler på sletten. De fleste jeg snakker med, har aldri deltatt tidligere, men ønsket å bli kjent med nye mennesker eller bare prøve noe nytt. Jeg er overbevist om at flere kommer til å finne seg en ny venn denne dagen.
Det sier seg selv at man kan ikke kan dra på en strikke- og drikkesamling uten å faktisk prøve seg på litt strikking selv. Strikkerne jeg kommer i kontakt med, er dog ikke så gira på å la en nybegynner ødelegge det de har startet på, men jeg får etter hvert låne et tomt «broderingsbrett» av en generøs deltager. Før jeg tør å brodere noe som helst, er jeg spent på hva hun selv skal lage. «Jeg vet da faen, tenkte egentlig bare å lage noe lættis og drikke pils», svarte hun. Det passer meg ypperlig.
Strikk og drikk er en lavterskel studentforening. Hit kan hvem som helst komme, enten du kan strikke, drikke eller ikke. Jeg klarer til slutt å brodere en liten grønn stilk og må si at det å brodere er overraskende terapeutisk. Anbefales på det sterkeste!
Mer fra fjorårets foreningsspesial: Herlig cheesy