Alt man trenger for å være ensom

Like sikkert som at stipendet går tomt altfor fort, går turen før eller siden til IKEA. Varehuset er nærmest obligatorisk å besøke for (fattige) studenter, og ved studiestart blir dette ekstra tydelig. Når så mange mennesker skal etablere seg i Oslo, og IKEA samtidig lanserer ny katalog, må en belage seg på å stå på gratisbussen til Furuset.

Dagens unge, nye studenter har antakelig kjent til IKEA hele livet, og det føles alltid litt godt å ankomme. For de spesielt interesserte er det morsomt å se hvordan de har innredet ulike rom med smarte oppbevaringsløsninger og pyntet med nyankomne varer. For oss andre er det god trøst i at pølsene i kiosken etter kassa fortsatt er gode og billige, og softis-porsjonene rause.

Kjøkkenutstyret er fortsatt billig og av god kvalitet. Spesielt fjølene av bambus og potetskrellerne er gode kjøp. I tillegg ender du alltid opp med et håndkle eller et sengesett mer enn du kom for. Likevel er det noe som skurrer. Årets katalog har forside som titulerer «Alt dere trenger for å være sammen», og flere ganger underveis både i katalogen og i varehuset blir det tydelig at IKEA distanserer seg fra studenter og deres hverdag.

Idet man passerer kjøkkenseksjonen, illustreres det godt: Her finnes nå en egen slags «lounge» hvor det sitter par etter par foran en pc og planlegger kjøkken. Når katalogen i tillegg jevnt og trutt antyder «her skal man være to eller fler», sitter man ensom og bitter igjen. Som om ikke studenter sliter nok med ensomhet, er vi nå nesten ekskludert fra IKEA-katalogen. Mange av årets nyheter bærer preg av å være «familie»-varer. Bildene som skal illustrere varene, er av barn og deres respektive foreldre. Selv illustrasjonen av oppbevaring og smarte romløsninger, er viet barn. En besk påminnelse om at voksenlivet nærmer seg har spredt seg på IKEA. Det føles alt annet enn godt.

Inntil man spiser köttbullar med tyttebærsyltetøy for en slikk og ingenting, og hele den alvorlige minen er glemt.