Lavmælt likegyldighet

Gunvald Ensembles første skive beveger seg i kryssningspunktet mellom jazz og americana. Komponist og låtskriver Gunvald Hagens piano står i sentrum for soundet, med alt- og barytonsaksofon som det andre bærende elementet.

Skiva er oppdelt i mange korte tablåer med lengre, organiske låter innimellom, hver og en med sin gjestevokalist. Den gjennomgående stemningen er lavmælt og poetisk. Dette er jazz med pusterom. Rom til ettertenksomhet for noen, kjedsomhet for andre. Skivas første del fremstår dessverre som en oppvisning i følsomt pianospill, de instrumentale mellomspillene får hovedfokus, og vokalistene begrenset med spillerom. Låta «Blues» er unntaket, en slags sofistikert musikallåt, med perfekt harmoni mellom piano og vokal.

Plata avslutter sterkere enn den begynner. Spesielt nest siste låt, «Who Am I To Cry», føles ektefølt og intens, med klare nikk til amerikansk bluestradisjon. Things To Do er en veldig behagelig lytteropplevelse. Låtene snirkler seg av rundt i jazzens akkordskjemaer i bedagelig fart. Så bedagelig, dessverre, at intensiteten og nerven litt for ofte fordamper.

Gunvald Ensemble ville tjent på å stramme skruene litt. Forskjellen på lavmælt ettertenksomhet og knekkende likegyldighet kan være veldig liten.