Beinharde Tromsø-beats
Det er lite negativt å sette fingeren på med Klishs konsert, men likevel er det noe som mangler.
Klish
Scene: P3-Annexet, Bylarm
Tid: Torsdag
Det første som slår et gammelt hiphophode idet Klish entrer scenen er ikke hovedpersonen selv, men at en gammel helt, Poppa Lars fra for lengst nedlagte Tungtvann, tar plass bak platespillerne. For dette er ikke noe nymotens hiphop med fullt rockeband – som enhver rappenerd tilsynelatende er nødt til å ha i kjølvannet av Karpe Diems suksess.
Det eneste Klish har tatt med seg er en DJ, en såkalt hype-man og en kjeft full av rim. Tromsøværingen rapper på morsmålet og beatsa er hardere og mer aggressive enn for eksempel den utsvevende plata til Store P, eller hippierappen til Yoguttene.
Rimene leveres med akkurat passe autoritet, arroganse, og upåklagelig flyt. Det er i det hele tatt lite negativt å sette fingeren på, men likevel er det noe som mangler. For en som aldri har hørt Klish før blir det litt vanskelig å bli ordentlig revet med og låtene glir litt over i hverandre. Unntakene er «Jenter med tatoveringer», som er en åpenbar banger, og Vaular-samplende «Fyring Fighting Fucking». Det er uansett tydelig at skiva Bestandig bør sjekkes ut.