Bergensk energibombe
Ingen grunn til å være skamfull over slik skamløs lek med fordums rockehistorie.
*Hvitmalt Gjerde*
Scene: Betong
Dato: 12. september
De er nok lei av å høre at de er dratt rett ut fra 60-tallet, firerbanden i bergensbandet Hvitmalt Gjerde. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at dette er nostalgimusikk. Etter å ha stått for en av de hyggeligste formiddagskonsertene på Øyafestivalen i sommer, var forventningene på topp før konserten på Betong.
På et rimelig tettpakket lokale kommer gutta slentrende inn på scenen – liksom uforberedt. Bassisten er bare i sokkelesten. Bandet gir gass fra første tone, og intensiteten skal holde seg konserten i gjennom, med få unntak. Jentene i publikum hyler, og det er lett å la tankene fly til tiden da inspirasjonskildene Beatles og Beach Boys herjet.
Uttrykket til Hvitmalt Gjerde er som en frisk sommerbris med en kald øl i varmen, selv om tekstene ofte er såre («vil du holde min hånd, vil du beholde meg?»). Det er riktignok ikke helt den samme opplevelsen å stå og vugge på Betong som å sitte på gresset under Øya, men her får også den kjipe lyden ta litt av skylden.
Dét er synd, da vokalist Johannes Fjeldstad leverer så til de grader. Han sprekker nesten av energi, spinner rundt på gulvet med gitaren, og drar frem munnspillet for å spe på det enkle lydbildet. Resten av bandet kaster seg på med uling og hoiing, som ekte surfrockere. Tekstene er upretensiøse, og bandet fremstår med en forbausende modenhet. De klare høydepunktene, «Surfer med Jesus» og «Skriker til meg», får frem dansestemningen i lokalet.
Men de flate partiene er også der. For i motsetning til Øya-konserten på litt over en halvtime, blir utrykket noe ensidig når bandet skal spille opp mot en time. Ikke at de mangler låtmateriale. De har både 9-spors-EPen «Cowboy & Indianere» og det selvtitulerte debutalbumet fra i år. Men de trenger flere ballader à la «Nordsjøen» – en låt som tar deg tilbake til siste dans på ungdomsdiskoen – for at en ikke skal falle litt av. Det ville gjort dem enda bedre live.
Om bandet klarer å gå fra å være et friskt pust til å bli noe mer i den norske rockefaunaen, blir spennende å følge med på. Allerede er de en av DNS’ mest spennende bookinger dette semesteret. Da er det synd at lyden ødela litt av opplevelsen. Men gutta i Hvitmalt Gjerde er utvilsomt talentfulle og favoritter hos publikum. Mange dro nok hjem med et siste hint av sommerfølelse i kroppen etter konserten.