Countrypop med tæl

TINGO Hun er kul, Billie Van. Med et hoftefeste som forteller om stor selvsikkerhet fremfører hun materiale hun antakeligvis har skrevet på Paul McCartneys musikkskole LIPA. Det er umulig å mislike henne. Hun er ung og nervøs, men framfører countrypop-låter med et smittende engasjement. Når tempoet dras opp i musikken kommer smilene og publikum jubler.

TINGO Men når bandet, som består av blant andre Jonas Alaska og Mikhael Paskalev, tar tempoet ned faller ting sammen. Billie, eller Merete Pascual som hun egentlig heter, synger hele tiden fint og rent, men når tempoet senkes blir det kjedelig. Energien bandet har bygget opp gjennom fengende uptempo-låter fordufter. Musikken går fra å ta oss med på spennende eventyr i full fart, til å bli bakgrunnsmusikk på en westernsaloon. Skjørheten er ikke like spennende som Billie Vans engasjerte vesen, som vises best når ensemblet gir gass. Publikum elsker når det går fort, men balladene blir pausemusikk.

TINGO Låta «Captain», som Billie Van har skrevet til sin far, er fengende. Der er intensiteten tilbake og bandet viser hva de kan. Billie er hele tiden energisk, men det er nesten som om resten av bandet sparer seg gjennom konserten – for å kline til på de to siste låtene. Det gir følelsen av at bandet ikke ga alt hele veien, men det gir også lyst på mer. Uansett kommer den nå København-baserte jenta til å dukke opp på flere store begivenheter framover. Hun har allerede spikra flere festivaljobber og viser gjennomgående en forførende kjærlighet til musikken.