Et kvalitetsopprør

Snurrig, støyete og sjangeroverskridende. Riot Factory har god grunn til å feire to år som plateselskap.

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Therese Aune, Snøskred og Bendik

# To-årsfeiring for Riot Factory

Scene:John Dee

Tid:Fredag 11. Januar

Indie-selskapet med det subversive navnet Riot Factory har utgitt en rekke lytteverdige plater og huser blant annet Highasakite, som stod for en av de beste norske utgivelsene i fjor. Bandet stod dessverre ikke på scenen fredag, uten at det spolerte bursdagsfeiringen i særlig grad.

Therese Aune fikk den noe tvilsomme gleden av å åpne kvelden for et publikum der mange var like interessert i å hilse på kjentfolk som å høre på musikken. Sånn blir det ofte når det er bursdagsfest, men den skjøre og snurrige musikken til Aune fortjener en mer lyttervennlig atmosfære. I tillegg forsterkes avstanden mellom musikk og publikum ved at Aune sitter ved piano med ryggen delvis vendt mot publikum. Men det finnes også lyspunkt, som når «In My Quiet Place» tar til etter innledningsvis surt strykerspill, og vakre «Broken Bird», som er Aune på sitt mest fortryllende.

Støyrockerne i Snøskred tar så over stafettpinnen og øker tempoet flere hakk. Ved å kombinere tykke gitarlag, drivende trommer og generelt «bånn guffe» med detaljrikdom og improviserte støypartier, spiller bandet pulserende musikk i god shoegazer-ånd. Samtidig har de nok oppfinnsomhet og egenart til å tilføre musikken noe nytt. Låta «Streetlights» peker seg ut som spesielt vellykket med sin tunge og seige groove. Til tross for det energiske uttrykket blir bandet i overkant stillestående og kunne vært tjent med å slippe seg enda mer løs på scenen.

Stillestående skal i hvert fall ikke kveldens siste band, Bendik, beskyldes for å være. Musikken er sår og melankolsk, men også aggressiv og eksplosiv, og preges av en intensitet som gjør det til en gåte at lydmannen skrudde lyden så uforsvarlig høyt som han gjorde. Støy er for så vidt noe som også kjennetegner uttrykket til Bendik, og godt støttet av hyperaktivt trommespill og mørke synthtoner maner gitarist, vokalist og frontfigur Silje Halstensen fram kraftfull musikk som er som skreddersydd for konserter.

Kveldens bursdagsbarn kunne neppe ønsket seg en bedre avslutning på feiringen idet Bendik med fandenivoldsk iver runder av med mektige «Aldri». Og mye tyder på at selskapet kommer til å ha flere grunner til å feire også i tiden som kommer, for i løpet av våren slipper blant annet Dråpe og Angelica’s Elegy sine første fullengdere hos selskapet.

Powered by Labrador CMS